- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
260

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Guoggo. 260 Guoka.
Guoggot, v. a. flexis genihus in aliqua re
occupaium esse, sysle med noget paa Huk,’
maid don dast guoggok ? hvad er det bu
ftaar her paa Huk og sysler med? (jfr. curttot,
cuidnit, muggot).
Guoggot, adv. nedhuket, paa Huk; g. vn^^Et,
gaa paa Huk,
Guoggotet, v. lidbit., bevcrgc sig stem paa
Huk med nebbøtet Rug (= guogardet).
Guogomas, -masa, s.poinnmAdami, Adams
ceble.
Guoibmadallam, s. verb. (guoibme) Omgang,
Kammeratskab,
Guoibmadallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. n. (guoibme) have Kammeratskab med, om
gaaes; g. gæinage, have Kammeratstab med,
omgaaes nogen; æi guoibma
dala Joh, 4, 9.
Guoibmadalle, adj. selstabelig, otngjængelig.
Guoibmai, adj. vedf. -bmajes, (guoibme)
fammeratslig, omgjængeUg.
Guoibmaivuotta, -vuoda, s. (guoibmai)
Kammeratslighed, Omgjcengelighed,
<FUoibm2i2A3i, i Naboskab,
i Selskab, paa Kammeratskabs Vis,
Guoibmevuotta, -vuoda, s, (guoibme) Sam
kvem, Staldbroderskab, Dmgjængelfe; guoime
vnoéa adnet gæiuage, have Omgang med
nogen,
Guoibme, guoime, .5, socius, sodalis, adjutor,
comes, «H’s»’) ©talbbrober, $ammerat, Med
hfcelper, Ledsager, Hustru, Ncrste; bivdi muo
aldsesis guoibmeu, han vilde have mig
mcd forn Kammerati guoibmen gæsagen
mannat, gjøre nogen Folge; sida-guoibme,
Nabo; guim guoimes, gutteg guoimes,
guabbag guoimes, nubbe guoimes, huer
andre, Hinanden, den ene den anden; son
ratka sin gutteg guiminæsek erit, han
skal fülle dem fra hverandre; si celkke
gutteg guoibmasæsek, de sagde til hver
andre; barggam-guoibme, Medarbeider;
matke-guoibme, Neisekammerat; gi manat
guoibmen? hvem drog mcd? go nisson læ
guoibmen, naar et Fruentimmer er med;
oktan guiminam, tilligemed min Hustru;
guoibme! Kone! guoibmasis (bedr, laga
muggasis) verid dakkat, gjpre sin Werfte
Uret,
Guoibmasas, -saga, adj. (guoibme) lun i For
bindelfe mcd guim 1. gutteg, medbroderlig ;
guimguoibmasas 1. guttegguoibmasas ra
kisvuotta, inbbtjrbes K)a?rlighed; guimguoib
masas bajasrakadus, indbyrdes Opbyggelfe.
(Fuoikaiäuttet, v. afstedkomme
eller frembringe flere Fosse, gMe mere fosfet.
-äuvam, ?..
faa flere Fosfe eller blive mere fosfet.
Guoikatuttet, v. fad. (guoikatæbme) frigjore
for Fosse.
Guoikatuvvat, -tuvam, v. subj. (guoika
tæbme) faa færre Fosse, blive uden Fosse,
Guoikatæbme, -tærne, adj. (guoikka) vedf,
-tes, som er üben Fosse, som ingen Fosse har,
Guoikka, guoika, s. véhem&ns fluminis
fluxus, ftærf Struk i Elv, brusende Strom,
Fos, men üben Fald (jfr. gorgge).
Guoikka-garhek, s. Gindus aquaticus,
Fossekal,
Guoikkai, adj. (guoikka) vedf. guoikkas,
fulb af Fosfe eller Stryk,
Guoikotet, v. n. incitato cursu ferri, lobe,
springe hurtigt afsted, galopere afsted,
Guoimastallat, -stalam, v. imit. (guoibme)
1) kalde hinanden med Mgtefcellenavn. 2)
have Samkvem som iGgtefolf (om Ugifte).
Guoimetesvuotta, -vuoda, 5. (guoibme) En
somhed, Afsondrclhed, llfamineratsligljeb,
Uhnggelighed.
Guoimetuttet, v. fad. (guoibme) beroue nogen
hans Mage.
Guoimetuvvat, -tuvam, v. suljj. (guoibme)
miste fin Mage.
Guoimetæbme, -tærne, adj. uedf, -tes,
(guoibme) 1) som ingen Ledsager, Mage
har; guoimetes lodde, en Fugl uden Mage,
2) ukammeratslig, uselstabelig, mut, som man
ei trives sammen mcd, uhyggelig; dat baikke
læ hui guoimetæbme, dette Sted er meget
uhyggeligt,
Guoirak, -raka 1. -rat, -raka, s. (guoiras)
en mager En,
Guoiras, guoirra, adj. vedf. guoirra 1. guoi
ras, macer, mager, tor (jfr. Lasse, sille,
ruoinas).
Guoirastet, v. dem. (guoirrat) blive lidt mager.
Guoireldet, v. /i«bi/. = guoirotet.
Guoiroset, v. aestim. (guoiras) anse for mager,
for altfor mager.
Guoirotet, v. hallt, (guoiras) macie affec
tum eircumvagari. gaa og flentre omkring
i mager Tilstand,
Guoirradet, v. fad. (guoirrat) gjøre mager,
übmagre.
Guoirralet, v. siibit. (guoirrat) i Hast blive
meget mager.
Guoirrat, guoiram, v. n. emacrescere, ud
magres, tage af i Huld (kun om Dyr).
Guoistus, 5. = goassotas.
Guoit, s. (dial.) triticum, Hvede (— nisu);
guoit-jaffo, Hvedemel,
Guoivve, norn. propr. Familie- eller Slcegts-
navn.
Guokadet, v. co??/. (guokkat) i Mag hakke
op Jord.
Guokan, guokkan, s. = guokke.
Guokastet, v. dem. (guokkat) hakke lidt op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free