- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
253

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

253 Gudis.
Gubbe.
Gubbe, 5. truncus, caudex, Kubbe; gubbe
cielgge, Pukkelryg; cæbet-gubbe, „Hals
kubben" eller Halsen mcd ©trube, 2 Ryg
hvirvler og 4 Ribben.
Gubbo 1. gubbul, s. codicillus, lignum breve
et crassum, fort og tyk Trceknub.
Gubbul 1. gubbol, 5. = gubbo.
Gubmal, 1. guobmal, s. clivus vel aliud,
quod feras celet, ita ut venator non visus
decedere possit, Skjul, Hj3ining eller noget,
der skjuler et Dyr for Skytten, saa an kan
nærme sig samme.
Gubmam, s. verb. (gubmat) dump Lyd.
Gubmat 1. gobmat, gumam, v. n. surdum
edere sonum, give dump Lyd fra fig, lyde
dumpt, som naar man f(nar paa en tom
TMde eller gaar paa hul Jord.
Guddo, guddotæbme etc. se gunddo.
Guddus, -ca, s. dem. (guoddo) en Üben
Rodstub.
Gudjai 1. gugjai, adj. vedf. gudjas, (gudje)
forn har mange Aabninger, bare Steder,
Gudje 1. gugje, guje, s. hiatus silvae, fru
ticum aut grominum, hugget eller naturlig
Aabning t’ ©fon, Krat eller ®ræ§ (jfr.
njaskatak, suoddatak), Gade, hugget Aab
ning for Baad i Is.
Gudna, guna, s. cinis,W\h; gudnan boald
det, brænbe til Aste, lægge i Aske.
Gudna-bados, s. En, som gjerne ’holder sig
ved Ildstedet og graver i Asken. Astelad.
Gudna-gappa, s. Faldaste.
adv. (gudne) Ijæberligt.
Gudnalas, -laga, adj. (gudne) l)ceberltg,
I)æbernærbig, ærnærbig.
Gudnalasvuotta, -vuoda, s. (gndne) §æber=
ligl)eb, sGrnærbigl)eb.
Gudna-skavas, s. = gudna-gappa.
Gudna-cacce, s. lixirium, Lud.
Gudna-virus, s. = gudna-bados.
Gudne 1. Guano, s. lionor, 3Ære, Hceder ; su
anöden gudne i læk, han har ingen
Mre i Livet; gudnest guetegen adnet,
holoe nogen i Mre, gudnai vaibmel, gudne
balidægje, vainotægje 1. brodde, ærgjerrig.
Gudne-amat, 5. Hcederspost.
Gudne-ballo, s. 2(Frefrr)gt.
Gudnebalolas, -laga, adj. ærbobig.
Gudne-billedægje, s. Mreskjcender.
Gudnedet v. a. (dial.) — gudnéjattet.
Gudne-dovddo, s. a@re§følelfe.
Gudne-olmai, s. Hcedersmand.
Gudnetesvuotta, -vuoda, s. Mreloshed, VaN
ære, Skamlpshed, ©fjænbfel; bæpadvuottan
ja gudnetesvuottan si læk, en ©famplet
og ©fjcenbfel ere de.
Gudnetuttet, v. fact. (gudne) berøne 2Vren,
nanære, fornedre; jecas gudnetuttet fastes
dokte, vancere sig selv ved slette
Gjerningcr.
Gudnetuvvat, -tuvam, v. subj. (gudne) be
rone§ Mren, fornebreS, nanæreS.
Gudnetæbme, -tærne, adj. nebf. -tes,
(gudne) uf)æber!ig, ærelø§, nedrig, ffjcenbig ;
gudnetes baba jurddagak ja mædno, Nid
bing§ Tcrnkemaade og Adfcrrd.
Gudnéjattamus, -musa, 5. (gudne) noget
at ()æbre, Gjenstand for Hceder.
Gudnéjatte, adj. hcrdrende,
Gudnéjattet, v. a, (gudne) honorare, ære.
rjæbre, hylde; gudnéjatte du acad ja du
ædnad! hcedre dm Fader og Moder!
Gudnéjattetatte, adj. hcederva?rdig, vcerdig
at hcedre.
Gudnijakkés, pakkas, adj. (gudna) Askepot,
som er tilbøielig til at grave i Asken,
Gudnimus, -musa, s. (gudna) noget at grave
i Asken ter; mi dust læ alo gudnimus
san? hvad er det du altid har at grave i
Asken ester?
Gudnistet, v. dem. (gudna) føle lidt til
med Aske.
Gudnit, v. a. (gudna) cinere inquinare, fole
til med Aske."
Gudnitet, v. fact. (gudnit) lade fole til mcd
Aske.
Gudnjattet 1. gudnjettet, = gudnéjattet.
Gudnjo-lodde, s. vespertilio, Flaggermus,
Gudad, num. ord. (gutta) sextus, den sjette.
Gudadas, -dåsa, 5. (gutta) sextans, en
Sjettedel.
Gudadassi, adv. for det sjette.
Gudaidattet, v. fact. (gudaidet) bringe til
at myldre, krille, foraarfage Krilling.
Gudaidet, v. n. {= giddodet) 1) ingenti
numero apparere, myldre, yre (om ©maa=
dyr); gotkak gudaidek, Myrene myldre.
2) titiUare, krille; lavkkak gudaidek like
vuöstai, gudaidattek like, Lopperne krille
imod Huden, bringer Huden til at krille (jfr.
gisaidet, skuetaidet).
Gudas, guttas, num. s. seks, en Samling
as seks.
Gudida, guda, s. Ingens midtitudo (animal-
Mylder (om Smaadyr; jfr. skuefåa).
Guddat, gudam, v. n. = gudaidet.
Gudegelagas, -gaca, adj. (guttege) nogen
slags; im guäegelagas girje 0550m, jeg
fik ikke nogenslags Boa.
Gudegeslai, adj. (guttege) nogetslags.
Gudelagas, -gaca, adj. (gutte) hvordan be-
skaffen ’?
Guaestaga, jiron (Loe. af gutte) enhver iscer ;
jes gudestaga læ sierra girje, enhver har
fin Bog.
Gudis, -dica, s. (gutta) senio, en ©effer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free