- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
105

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

J
Buvve.
Buvve, buve, s. bos, grex, $o, Äiurg; gussa
I’, Kohjordi >», goatte, Fachno,
Buvvet, v. a. Sy. = buvetet.
Buvvit, v. a. suffocari (om et enkelt Individ),
Buvvot 1. buvvut, buvvom, buvvojim, r. n.
suffocari, foæle§ (ved ©trubning, jfr. havk
kat).
Bædnag, s. se bæna.
Bædnagas, -gaca, s. dem. (bæna) üben Hund.
Bædnagkættai, adj. öebf. -kættes (bæna)
som ikte I; a r Hund,
Bædnaglagas, -gaca, adj. (bæna) Ijunbff,
hundeagtig,
Bædnag - muorje , ,5. Conius svecica L.
©frubbebær.
Bædnagægjai, adj. ueds, -ægjas (bæna) rig
paa Hunde.
Bædadet, v. cont. (bæadat) stikte Hul paa
flere Steder eller flere 3!ing.
Bædaset, v. n. (obsol.) coepi, aggredi, tage
fat paa, begynde paa,
Bædatatte, adj. = bæetatægje.
Bædatet, v. fact. (bæetctat) 1) labe ftüle Hul
paa, 2) kunne stikkes Hul paa.
Bædatægje, adj. (bædatet) forn tan eller bor
stikkeo Hul paa.
Boublad.
Bædbma, bædma, s. = bærma,
Bæddalet, v. subit. (bæddat) i Hast stikke
Hul paa.
Bæddat, bædam, r. a. sectione vel punc
tione transfigere, stikke eller ffjære Hul,
fætte Hul paa (Byld, Blwre).
Bæddojakkes, -jakkas, adj. (bæddot) til
bøielig til at faa Hul, forn ber let gaar
Hui paa,
Bæddot 1. beddut, bæddom, beddujim, v.
faa Hul
ved Stik eller Snit.
Bæddotatte, adj. = bæddotægje.
Bæddotet, r. fact. (bæddot) 1) = bæddat;
bukku b. stikke Hul paa en 23vjlb. 2) kunne
stikkes Hul paa,
Bæddotægje, adj. = bædatægje.
Bædt]es, bædgqa, s. media pars assularum,
quibus insistentes Lappones per vires
(jradiuiitur, den mibterfte og noget ophoiede
Del af Skien, huorpaa Foden fættes.
Bæftel, adj. = bæktel.
Bægar, s. poculum, Ba’ger.
Bæggalet, v. mom. (bægget) semel uomi
nare, en Gang ncecne, omtale, bereite; galle
mon bægga! am dust, maid mon darba
sam, jeg stal nok omtale for dig, anmobe
big om, hvad jeg behsver.
Leerst,
Bæggalkættai, I) rar. verb. (bæggalet) üben
at omtale, næone. 2) adj. uebf. -kættes,
uanmobet; b. son a elda, I) an givcr van*
modet.
Bæggalm 1. bæggalmas, adj. (bægget) in
elitus, celeber, naonfunbig, berømt; b. <’!!>
-mak ja dapatusak, natmfunbige sDurnb og
Vegivenhederi bæggalmassan saddat, blive
viden omtalt; bahabæggalmas, übe beryg
tet, -almasvuotta, .5. id.
Bæggan, adj. (bægget) satis notus, »elbe=
fjeabt; son læ bæggan olmai Samidi, I)nn
er eit ucl befjenbt Mand for Sapperne.
Bæggem, s. verb. (bægget) fama, 9U;gte,
©igenbe; du birra læ raannara dat bæg
gem, om big har gaaet det ißggte.
Legget, v. n. fama est, d"teitur. rumor
est, figeå, rygtes, fporgec, det l)eber; gul
lim bæggemen, jeg Horte omtale; bægga,
åtte son boatta itten, bet ()ebev, at han
lommer tmorgen.
Bæggetet, v. moni. (bægget) pludselig rggte§;
dat asse bæggeti, bert Sag rpgtebe§ p(ub=
selig.
Bægjad, adj. vedf. begjes (dial.J — bæjog.
Bægjodas, -dåsa, s. (dial.J molestia, For-
trcrd.
Bægjodet 1. bægjohet, v. a. (dial.) mole
stiam adferre, gjøre Fortrcrd, fortræbige.
Bægos, bæggos, adj. — bæggalmas.
Bægotallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
fr. (bægotet) gjentagenbe næune, anmobe,
beb«; bægotaddim sust, mutto i addam.
jeg bad ham flere ©ange, men han gau tffe;
bægotalam andagassi, jeg beder om For
ladelse.
Bægotastet, v. dem. (bægotet) lidt, i Kort
hed omtale.
Bægotatte, adj. (bægotet) nærb at omtale.
Bægotattet, v. fact. (bægotet) 1) lade om
tale. 2) labe sig omtale, være ocerb at om-
Bægotus, -tusa, s. (bægotet) fama, rumor,
Siegte; olbmui snorre namma ja b. Aolks
gode Naun og Rygte.
krybe langsomt, krybc
hio og did.
Bæge, adv. (bækket) frnbenbe; bæge son
låkkani, han mrrmebe fig fnjbenbe.
Bægetet, v. fact. (bækket) 1) lade krybe.
2) r>cere muligt at krybc.
s,s//, (dwKetet) faa befkaffcnt, at
det der er muligt at krybe.
105
Buvvedak I, buvvadak, -daga, s. — bo
vedstk.
tale,
tale o:n, ncrunc, melde om.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free