Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
Vi kan ikke tilbringe vår ferie på et feriehjem. Det har vi
ikke tid til. Langt interessantere er det å komme ut på et kol
lektivbruk for å se og lære denne nye og interessante del av so
cialismens vekst å kjenne. Socialismen for industri og for om
setning kan de fleste uten vanskelighet tenke sig. Derimot har
problemet om det socialistiske jordbruk vært en vesentlig hoved
innvending i alle land mot at socialismen kunde gjennemføres i
praksis. Jordbruket, forholdet til bønderne, var en av de største
stener Trotski snublet så avgjørende over. Nå, han hevdet jo
også at socialismen ikke kunde gjennemføres bare i ett land.
Socialisme i jordbruket er derfor for mange et helt nytt pro
blem. Vi må se på hvordan grunnlaget er lagt for det i Sovjet
unionen. Og da vi er materialister, ikke sant, så vil vi ha greie
på hvordan lønnsforholdene er, hvordan man fordeler de goder
som er avlet i fellesskap.
Kollektivbruk finnes i alle deler av Sovjetunionen 75 pet.
av jordbruket er jo kollektivisert, så det er forholdsvis likegyldig
i hvilken retning vi reiser. Men la oss ta et av de utpregede
gamle korndistrikter i det sydlige Russland.
Kolkhåsen begynte forholdsvis beskjedent. Nu består den av
445 kollektivister som har følgende sociale utspring: 45 er tid
ligere landarbeidere som ikke bragte stort mer enn sin arbeids
kraft med inn i kollektivet. Størsteparten av medlemmene, nes
ten 250, er fattige bønder som har hatt med sig et par kjør,
litt småfe, en vogn og en plog, litt såkorn og slikt. Og så er der
150 middelstore bønder som har hatt litt mere kveg med, litt be
dre redskap og en hest eller to. Kollektivet har kjøpt noen mo
derne maskiner på kreditt av regjeringen. De skal betales med
korn. Men motorkrefter leies av distriktets M. T. S., Motor og
traktorstasjonen, som har alle traktorer, innhøstningsmaskinsr
o.s.v. og som betjener optil 50 kollektiver. Vi har også en agro
nom som medlem av kollektivet. Og et par lærere til kollektivets
skole. De utfører produktivt arbeide gjennem sin lærervirksom
het og skal selvfølgelig ha andel i utbyttet.
Kollektivets deltagere er altså kommet med forskjellige inn
skudd i fellesdriften. Men de er forskjellige på andre mater også.
En er et jern til å henge i, en annen liker bedre å plukke blom
ster. En er klok og har stor erfaring, en annen er tung i begri
pelsen. Hvis nu bonden som henger i som et jern ser at han ikke
får mere resultat av sitt slit enn han som liker å plukke blomster
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
