Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
129
nybygges eller gjennemgå en så radikal forbedring at de blev
tjenlige for tung autotrafikk.
Det er for lite, sier Grinko. Femårsplanen bør økes på
veibyggingens område. Det er nemlig for dyrt å mangle veier.
Jeg kan f. eks. fortelle Dem at man regner et årlig tap av 400
millioner rubler på transport før krigen bare på grunn av de dår
lige veier!
Nå, alt i 1931 traff jeg på «overskridelser» som altså ikke
var på den oprinnelige plan. Men setter vi f. eks. veibehovet til
1,00 millioner km. så forstår man at det er et godt stykke igjen.
Man kan selvfølgelig heller ikke idag sette op en helt konsekvent
veiplan, som kan dekke alle de krav som vil vise sig i 1937.
Men så må vi tilslutt regne med vannveiene de lange rolige
elver har gjennem århundrer vært de naturlige samferdsels
årer de kastes ikke vrak på nu heller og flodtrafikkens ut
videlse er et ledd i femårsplanene på mange mater et vel så
interessant ledd som jernbaner og veier. Der er nu for eksempel
slusene ved Dnjeprostroi som virkeliggjør en plan som allerede
kom frem i det 18de århundre om å forbinde øvre og nedre
Dnjepr. Den var før ufarbar på det lille stykke hvor Karpaterne
sender sine siste granittutløpere tvers over elven og danner de
ufremkommelige stryk som nu legges i Dnjeprostrois elektrisitets
givende lenker. Og fra øvre Dnjepr skal man over Berresina om
Dyna helt frem til Østersjøen. Med skib fra Østersjøen til Sorte
havet tvers gjennem Russland en plan som tsarismen har gått
og tuklet med i henimot 200 år. Bolsjevikene realiserer den på
10 hvis ikke imperialistene tvinger Lettland til å sperre Dyna!
Det annet store anlegg er forbindelsen mellem Volga og Don
ved Stalingrad et projekt som man kjenner fra det 16de år
hundre. Det vil sette den veldige flodvei Volga, som med sine
bifloder har en lengde av 80 000 kilometer, i forbindelse med
Sortehavet og dermed med den hele utenverden. Nord-Russlands
tømmer, mellem-Russlands jordbruksvarer, Urals alle hande rik
dommer kan lastes like i skibene og sendes tilhavs. I" fire hundre
år har man snakket om denne kanal. Bolsjevikene tok den op til
reell behandling. Men den endelige gjennemførelse av anlegget
er skutt ut til fordel for et større og sydligere kanalprojekt som
bl. a. skal skaffe vann til steppene i Nord-Kaukasus. Man har
veiet de to projekter mot hverandre og funnet at det haster mere
å overvinne faren for tørke, enn å løse transportforbindelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
