- Project Runeberg -  Sovjetunionen : oplevelser og inntrykk /
59

(1933) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. S. S. R.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59
ker de ringbrynjer, hjelmer med visir. Store slagsverd og pil og
bue hører med til festutstyret. Men det er riflen som er hoved
våbenet ved siden av den skarpe, slanke og praktfullt utstyrte
dolk. Mange av skikkene, fremfor alt den store sammenblanding
av så mange slags skikk og tro, og disse korsene og middelalder
våbnene skulde tyde på at levninger fra korstogene hadde søkt
tilflukt her i fjellene og blitt boende der i århundreder, avsondret
fra omverdenen.
De senere forskninger kan ikke oprettholde denne teori, idet
man ikke har noen pålitelige holdepunkter for den. Man nøier
sig med å konstatere, at den oprinnelige befolkning gjennem ti
dene er blitt opblandet med flyktninger fra andre egne som
sa har bragt sine skikker og sin religion med sig, og litt efter
litt blandet noe av den inn i den oprinnelige. Hovedrasen er
georgier eller nøiaktigere bestemt karthveler. De regner sig
som kristne, men den protestantiske religion vil sikkert ha fore
kommet dem likeså merkelig, som protestantene vil finne kristen
dommen hos dem. Jeg for min del kan ikke se noen synderlig
prinsipiell forskjell på de ceremonier som kirken hjemme i Norge
driver med når det fødes en ny prinsesse, og de besvergelser som
de kombinerte medisinmenn og prester har foretatt oppe i disse
ville fjell. Blandingen av medisinmann og prest har vi jo også
hos oss i kirkebønnen for syke, for ikke å snakke om Storm-
Monsen.
Til de spesielle «Adat» regner man en sterk slektsfølelse, som
gir sig uttrykk i en streng hevdelse av den myndighet som til
kommer slektens overhode. Denne myndighet arves i direkte linje,
slik at det ofte kan være ganske unge gutter som er slektens
overhode, og som alle andre, også hans mor, må lystre. I praksis
blir den mindreårige veiledet gjennem råd av slektens eldste.
Kvinnene har ingen ting å si, de har bare å arbeide og slite,
mens mannfolkene hengir sig til jakt, ridning og våbenbruk.
Det å være slektens overhode er ingen behagelig jobb, for
blodhevnen hersker eller rettere sagt har hersket til de aller
siste år. Gjennem århundreder har det vært slik at to fientlige
slekter har gått og knallet ned hverandres overhoder. Barna blev
opdratt med det hovedformål å kunne utøve sin blodhevn,
hevde slektens ære, som det så smukt heter. Men også her bestod
der merkelige lover: Under visse omstendigheter kunde de to
fientlige slekters eldste tre sammen og bli enige om å opheve

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:22:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/olsovjet/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free