Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
ennu ikke er iorden ... En lastebil er optatt av en fordrukken
arbeider som holder kjærlig om en vodkaflaske og av. flaskehalsen
snor en giftslange sig. Det illustrerer både kampen mot alkoholen
og forteller at der ennu drikkes mere alkohol enn forenlig med
den proletariske kultur. Selvfølgelig er det uendelig meget bedre
enn under tsarismen og kolossale resultater er opnådd ved å stille
edruelighetsspørsmålet som et klassekampspørsmål. En annen bil
er omdannet til et gitterbur, hvor presten, krigsdjevelen og bren
nevinsdjevelen er sperret inne. Og mine egne iakttagelser for
teller mig, at kommer man i særlig tilbakeliggende egne, hvor
socialismen møter megen treg motstand, da drikkes der megen
vodka og er der mange prester i egnen. . .
Nu blir der fart over vårt tog, vi er komniet helt frem til
Kevolusjonsplassen og ser de to veldige emblemer som smykker
den gamle hvelving som ennu i 1931 stengte for utsynet ved den
ene inngang til Den røde plass. Det ene emblem er sort: I de
kapitalistiske land er der krise, arbeidsløshet og undertrykkelse.
Det annet er rødt: I Sovjetunionen er der ingen arbeidsløshet
og produksjonen og lønningene stiger. Med disse kjensgjerninger
for øie marsjerer tre tog, hvert 8 mann høi, inn gjennem de
hvelvinger. På den annen side av Det historiske museum ga
ten op langs Kremlmuren marsjerer fire tog op og fra Nikol
skaja svinger to tog inn.
Skulde man ikke juble når man i 9 demonstrasjonstog ved
siden av hverandre vandrer over mønstringsplassen i arbeider
og bondestatens hovedstad? Den veldige plass er et levende hav
av jublende mennesker, av svingende luer, av bølgende røde
emblemer. Det er de arbeidende masser, det frigjorte proletariat
som jubler op mot sine tillitsmenn, som jubler til sitt parti som
har gått i spissen og vist veien til socialismen. Der oppe står de,
de gamle bolsjeviker, på balustraden til Lenins mousoleum. De
står der på den blankpolerte røde granitt som er bygget op om
den store førers minne.
Der er gamle hvitskjeggete Kalenin, småbrukeren og metall
arbeideren, som er Sovjetunionens president, der er Stalin, stålet,
georgieren, hvis hele liv har vært viet det kommunistiske parn",
munnen smiler under barten og rundt de skarpe, kloke ørne er
det bittesmå rynker av smil, og skulde ikke det kommunistiske
partis generalsekretær ha god grunn til å stå der litt tilbake
trukket og Me en viss tilfredshet på proletariatets vegne?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
