Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over grensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
stukket innimellem alle de andre bønders strimler.» Det er et
notat fra 1928. Men livor er nu det kubistiske bondebruk? Veldige
sammenhengende marker strekker sig langs jernbanelinjen.
Mellem to stasjoner er der en eneste plogmark. Jeg kontrollerer i
togruten: 5 kilometer. Det er altså kollektiviseringen av jordbruket
vi får den første føling med. En «kolkhås», et kollektivbruk, er
det vi har sett en liten prøve på. Nu uttales det ikke ganske
«kolkhås», for det er hverken k eller h efter våre vaner. Men hvis
man tar og svelger K’en og H’en og får dem i vrangstrupen og
hoster dem op igjen sammen med en varm potet får man det
russiske bokstav х med en noenlunde tilnærmelsesvis uttale. En
nederdrektig lyd for norske struper, vi lærer den så allikevel ikke,
men kolkhås får gå inn i vårt sprogbruk med denne skrivemåten,
noe nærmere finnes der ikke.
Landskapet er fremdeles litt bakket, skogklædt, små elver og
innsjøer. Små idylliske sommerhus mellem trærne. Gartnerier.
Elektrisk forstadsbane, flere fabrikker kort sagt, omegnen av
en stor by, Moskva.
Jeg tar min kuffert og min skrivemaskin og går ut på
perrongen. Der er delegatene, der er turistene og de enkelte reisende.
Velkomsthilsener, omfavnelser, glede, som på enhver stor
jernbanestasjon. Ingen møter mig av den enkle grunn at ingen vet om
min ankomst. Jeg reiser som et ganske almindelig menneske uten
noensomhelst offisielle gjøremål, heller ikke er der noen som har
bedt mig komme. Og det skjer med en bestemt hensikt.
Sovjetunionens fiender har i alle år forsøkt å ødelegge eller svekke alle
oplysninger om de virkelige forhold, ved å erklære kategorisk at
alle utlendinger bare blir vist de ting som russerne selv har lyst
til å vise frem. Det er den gamle tsarismes berømte
Potemkinkulisser som overflyttes også til den socialistiske opbygging. Men de
som slynger Potemkinkulisser ut overfor Sovjetunionen regner ikke
med at der er en meget avgjorende forskjell på Potemkin, som
viste sine kuliser frem for en keiserinne, og det moderne
proletariat, som i tilfelle måtte bygge kulissene for å narre sig selv.
Allikevel er der enkelte av arbeiderklassens folk som lar sig lokke
på denne limpinne. Som tror at der er et liv bak kulissene — et
mystisk og redselsfullt liv der. Og den virkelige sannhet er det
bare hine berømte korrespondenter i Helsingfors og Riga som har
kjennskap til.
Det er denne kulisseagitasjon som irriterer mig, og jeg føler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
