Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248
kastet. Hun var forlengst blitt ett med Landskvinnestemme-
rettsforeningen, dens uundværlige leder.
Men leddene satte hårdt mot hårdt. Saledes var misnøien
i Drammen så sterk at leddet til slutt meldte sig ut.
Endelig i 1908 matte fru Qvam gi efter. Nye lover i den ret-
ning leddene hadde ønsket, blev nu vedtatt. Men da hadde
kvinnesakens tilhengere vunnet en avgjørende seier 1 stemme-
rettskampen, en seier som ikke minst skyldtes Landskvinne-
stemmerettsforeningens innsats.
S. Kvinner får stemmerett og valgbarhet ved stortingsvalgene.
1907.
Bitter erfaring hadde lært at man ikke kunde opna politisk
stemmerett før den kunde bli programsak for partiene. Det
hadde ikke nyttet bare med tilslutning fra enkeltmenn innen de
forskjellige partier.
Stor var derfor gleden, da venstrepartiet i 1906 for første
gang satte kvinnestemmerett på programmet. Pa landsvenstre-
møtet var det en del som ønsket å gjennemføre almindelig
stemmerett for kvinner med en gang, en fremragende venstre-
mann som Georg Stang talte for det. Men denne radikalisme
seiret ikke. Valgprogrammets å 6 fastsatte statsborgerlig stemme-
rett for kvinner efter de regler som dengang gjaldt for den kom-
munale, det vil si stemmerett med censusgrense 300—400 kroner.
I sin første post på programmet lovte det soc:aldemokratiske
parti å arbeide for almindelig stemmerett for kvinner bade i stat
og kommune. «Vi hilser dette skridt fra et af vore partier som
et stort og betydningsfuldt fremskridt,» skrev Gina Krog. «Ar-
beiderpartiets kvinder, som har grundlagt 17. maidemonstratio-
nen for kvindestemmerett, kan iaar delta i den med stolthed og
glæde.»
Høtre og samlingspartiet hadde ingen post om kvinners
stemmerett. I februar erklærte «Morgenbladet» at det hadde
sympati for reformen, men at tiden ennu ikke var inne; nu
måtte de økonomiske opgaver stå i forgrunnen. Men flere av de
konservative partiers kandidater hadde offentlig forpliktet sig
til å gi sitt bifall til kvinnestemmerett 1 en eller annen form.
De kvinner som 13. august 1905 var kommet til Regjeringen
med en hilsen fra alle landets kvinner, hadde fatt høre fagre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
