Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XII. STEMMERETTSKAMPEN I 90-ÅRENE
1. De radikale partier svikter.
Den politiske utvikling 1 90-årene var likeså litt som ånds-
strømningene, gunstig for kvinnesaken. Forholdet til Sverige var
stadig tilspisset; og det var ikke mer enn rimelig at kvinners
krav på medborgerlige rettigheter måtte komme i annen rekke
under de farlige unionsstridigheter.
Gang på gang blev kvinnestemmeretten behandlet 1 Stortin-
get i disse år, men nesten alltid i forbindelse med lovforslag om
utvidelse av stemmerett for menn. Kvinnestemmeretten stod sig
imidlertid ikke på å bli koblet sammen med det rent politiske
spørsmål om stemmerettskvalifikasjonene.
I 1891 optok venstrepartiet almindelig stemmerett på sitt
program, men det blev snart klart for alle og enhver — og det
blev også direkte uttalt av «Dagbladet» — at kvinnene skulde
holdes utenfor.
Harmen var stor. «Vi kunde nu ventet, at man ikke helt hadde
glemt vor tilværelse, eller bestemt de norske kvinder for rene
ualmindeligheder allesammen,» ytret Gina Krog. «Og naar man
fremdeles i venstreaviserne finder udtryk som «politisk sam-
fundsarbeide i næstekjærlighedens tjeneste, det er venstres pro-
gram», saa har vi nok lov til at komme med det spørsmaal:
hvem er din næste?» Almindelig stemmerett det betydde i
venstreorganisasjonens sprog: halv. («Nylænde» 1891, s. 114.)
Det rene venstre fikk en veldig seier ved valget i 1891, det
gikk frem fra 35 til 65 mann. Men skjønt partiet på én mann
nær hadde vært med å bifalle kvinnestemmerettsforslaget 1 1890,
kunde kvinnesakskvinnene ikke ubetinget glede sig over partiets
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
