Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
var blitt spurt, hadde uttalt sine betenkeligheter ved å øke
farens bidrag.
Kampen for å bedre det uekte barns rettsstilling, engang
vakt, kunde ikke så lett dø hen. I 1885 tok Arbeidersamfundet
sig av saken og sendte en henstilling til Sedelighetsforeningens
styre om å arbeide for uekte barns arverett, for større opfost-
ringsbidrag fra faren o. s. v. På det tredje norske arbeidermøte
i Kristiansand i 1885 vedtok man en resolusjon bygget på samme
program. (Møtets forhandlinger s. 145—158.)
Også et lovforslag fra H. E. Berner fra 1886 og 89 krever
arverett fra far og fedrene frender. Og Berner er langt mer
aggressiv i tonen, langt voldsommere 1 sitt angrep på den
gamle tids ånd enn de to venstreprester hadde vært. I motive-
ringen peker han på den store dødelighet blandt de uekte barn,
de mange barnemord og fødsler i dølgsmål. Det «moralske»
middel å legge all byrde på mor og barn og skåne faren hadde
altså ikke ført frem.
Lovgivningen, uttalte Berner, begunstiget 1 virkeligheten de
løse forbindelser og satte en premie for forførerne. Menn hadde
fått den i stand «til Værn for sine Forvildelser», da den be-
fridde faren, som var «den præsumptivt heldigst stillede, for al
Forpligtelse ligeoverfor Barnet og dets Moder.» En lovbestem-
melse om arverett vilde tvinge mannen til å se det sedelige
alvor i en kjønnsforbindelse.
«Dagbladet» kritiserer at Berner foreslo at farens bidrag
ikke skulde være mer enn to tredjedeler og ikke under halvdelen
av det som trengtes. Men det gikk med begeistring inn for for-
slaget om arverett for de «uekte barn»: «Aarhundreders Uret,
øvet mod Millioner af uskyldige og værgeløse vil dermed ende-
lig have en Ende, og et rent barbarisk Princp, Anvendelse af
Straf, hvor der ikke er Ansvar, vil være overvundet og dræbt 1
sin sidste Levning.» («Dagbladet» 1887, 19. mars, nr. 90.)
Loven om «Underholdningsbidrag til barn, hvis foreldre ikke
har inngått ekteskap med hverandre» av 6. juli 1892 gikk ikke
så vidt at den fastsatte arverett fra far og fedrene frender.
Under lovens behandling fremsatte venstremannen Marius Hæg-
stad et forslag 1 den retning, men Odelstinget besluttet med 45
mot 31 stemmer ikke å ta det under behandling. Allikevel beteg-
ner loven et stort fremskritt for den ugifte mor og hennes barn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
