121 (Den norske kvinnebevegelses historie)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21

levevei. Disse hemmelig prostituerte var også efterhånden truk-
ket inn under den tvungne lægekontroll. Det er blitt sagt at
lukningen av bordellene var en formsak uten reell betydning.
De prostituerte kvinner blev boende 1 samme strøk som tid-
ligere, Vaterland, Piperviken og Fjerdingen, og trafikken blev
drevet i like stor utstrekning som før.

I 1887 bestemte Justisdepartementet at det bare skulde bo
én prostituert i hvert hus, da disse kvinner virket forrående og
brutaliserende på hverandre. Endelig ophevedes den offentlige
prostitusjon i Oslo i 1888. Nu blev det slutt på politiets kontroll
og innkallelse av kvinner til lægeundersøkelse. Tilsynet blev
lagt under helserådet.

Sedelighetsforeningen søkte å skaffe en hel del av de pro-
stituerte levevei, klær og penger til hjemreise. Magdalenehjem-
met, oprettet i Fagerborgveien 48, stod åpent for dem.

I 1893 blev politikontrollen også ophevet i Bergen og Trond-
heim.

Ifølge en erklæring fra politimesteren til Oslo Formannskap
i 1888 skulde sedelighetstilstanden i hovedstaden ha forbedret
sig noe siden den offentlige prostitusjon blev avskaffet.

Det var klart at 80-årenes humane, kvinnevennlige ånd matte
søke å bøte på den skrikende urettferdighet samfundet la for
dagen overfor den ugifte mor og hennes barn.

Lovgivningen på dette område har ned gjennem tidene vært
konsipert ut fra et utpreget mannfolksyn. Ja, det er «ikke noe
livsforhold hvor mannen mere skammelig har sveket sine natur-
lige plikter enn nettop her», skriver G. Wiesener i «Sociale Med-
delelser» (nr. 9 for 1925).

Efter Kristian V’s lov hadde faren ingen forpliktelser over-
for barnet, og den ulykkelige forlatte kvinne hadde ofte ingen
annen utvei enn fosterfordrivelse og barnemord. Men for slike
forgåelser truet lovene med den frykteligste straff: «Lettfer-
dige kvinnfolk, som deres foster ombringe, skulle miste deres
hals og deres hoved settes på en stake,» het det i Kristian Kvint.
For å få den rette målestokk må man dog ta i betraktning
tidens strenge straffebestemmelser også på andre områder.

Efterhånden skjer det en forbedring 1 den ugifte mors retts-

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/nokvbeveg/0131.html

		Den norske kvinnebevegelses historie / 121 (1937) Author: Anna Caspari Agerholt Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|