Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
-—-
op)
Mange kvinner av «almuen» kunde uten videre flytte sin
virksomhet til fabrikkene; alt fra 1816 finner vi f. eks. kvinne-
lige arbeidere ved Haldens bomullsspinneri. Verre var det for
de «kondisjonerte». De måtte tilkjempe sig retten til å arbeide
utenfor hjemmet; for det var ikke «fint» å ernære sig selv. Det
er derfor rimelig at kvinnebevegelsen her hjemme som annet-
steds til å begynne med blev en overklassebevegelse, og at den
blev knyttet til byene, der det var minst bruk for kvinnenes
arbeidskraft.
Efterhvert blev det likefrem nød blandt borgerklassens ugifte
kvinner. De stod temmelig hjelpeløse da de var umyndige,
uten systematisk utdannelse og dessuten bare arvet halvt med
sine brødre. De kunde ikke bli husholdersker og hushjelp, for
det var ikke fornemt nok, og ellers stengte lovgivningen for
omtrent ethvert vrke.
2. Den ugifte kvinne trekkes inn i erhvervslivet.
Det herskende økonomiske system fra begynnelsen av for-
rige århundre, liberalismen, krevde som bekjent at nærings-
privilegier og monopoler skulde opheves og handel og hand-
verk frigis. Også kvinnene kom til å nyte godt av næringsfri-
heten, men de bestemmelser som gjelder dem, bar dog fra først
av mer preg av barmhjertighet enn av rettferdighet. Det gjaldt
å undgå at overtallige kvinner falt familiene eller det offent-
lige til byrde.
Håndverksloven av 1889 gav således adgang til handverks-
mesterskap bare til «svagelige kvinder over 40 aar, som ikke
kunne ernære sig paa anden maade». Først i 1866 kom retten
til å drive håndverk på samme betingelser som menn.
Handelsloven av 1842 gav handelsrett til alle uforsørgede
kvinner, nemlig «til enker, til koner, som leve aldeles adskilte
fra sine mænd, og til ugifte fruentimmer, der ere myndige
ifølge kongelig bevilling».
De ugifte måtte søke om myndighet for hver eneste forret-
ning de skulde gjøre. Dette blev et tungvint apparat — og
loven av 1845 bestemte derfor at kvinner over 25 ar skulde ha
samme myndighet som «mindreårige mannspersoner». Men
heller ikke denne lov gav tilstrekkelig frihet. Den ugifte pike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
