Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
overalt, det ble tung stigning; men den veien måtte
jeg.
Skritt for skritt gikk det oppetter, ofte måtte
jeg sparke ut trinn i den harde snøveggen, og hogge
meg fast med stokk og ski. Verst var skavlene, og
dem var det flere av, der måtte jeg løfte meg opp over
kanten etter ski-staven. Stakkars hunnen, så lenge
det var bratt var den bedre faren enn jeg på sine
fire ben; men hang det utover, sto den rådløs, og
tok til å gnistre og hyle. Som oftest fant den snart
et a’ent sted å komme seg opp; ellers måtte jeg gjerne
legge meg på maven utover og løfte den etter meg.
Jeg måtte beundre dens mot, når den på kanten av
stupet kunne gjøre de vågeligste sprang opp etter
snø-veggen — en fot som glapp, og det kunne blitt
en stygg reise utfor . . .
Endelig var jeg over det verste. Py! det var
varmt! Dette var noe som tok på armer og ben;
og solen stekte. Jeg var brennende tørst, og snøen
lesket lite. I gleden over å være nådd så langt tok
jeg den appelsinen jeg hadde gjemt på. Den var
frossen, og hard som en kokos-nøtt; jeg åt den hel,
skall og innholl; blannet med snø frisket den godt.
På kanten av den store breen, som skyter ut mot
stupet, kom skiene på igjen, og på skrå gikk det opp
over den jevnt stigende flaten.
Så var jeg oppe. Breen strakte seg flat foran;
langt borte i vest blinket toppene mot Voss, i sør og
sydøst Hardanger-fjellene med Jøkelen og Ose-skavlen,
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
