Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansens dagbøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSENS DAGBØKER
noget som måtte ryddes unda først for å komme til det egentlige,
det som er livet. Og slik vil det vel holde på til jeg en dag stuper,
jeg som de andre. Det egentlige blev aldri nådd. — —
— Som vanlig når dette kommer, synker alt det en arbeider for,
til det rene intet, og selve arbeidet blir en ørken. —
Livet er bare en rekke øieblikker mellem to evigheter, og enda
så har vi råd til å ødsle det på å finne ut hvad det er istedetfor å
leve det!» (23. november 1902).
Også uten dagbøker vet vi hvad naturen var for ham, den var
mere enn objektet for hans videnskapelige forskning; men dagbøkene
fører oss nærmere inn i hans personlige forhold til naturen.
Fra to dagbøker for årene 1900—05 hitsettes en rekke optegnel*
ser, ikke mere løsrevne enn at vi følger bølgegangen frem gjennem
en rekke av år; fra datoenes pynter får vi se et stort stykke av
havet Fridtjof Nansen.
13. juli 1900. «Det store tomrum innhyller mig igjen, det skrekke*
lige — alt er sunket i grusets småhet — fedreland og plikter, liv og
død, hvad er det verd?
Min store opdagelse, jeg har funnet helvete, men det har ingen
ild, det er klamtåkenes land. Når den siste menneskets forfengelig*
het er faren, da er livet tåkenes helvete, tomrummet.
Op mann, du er syk, kamp eller død for alt som er skjønt, —
husk det er skjønnhet som har verd, husk dine gamle skjønnhets*
riker, hvor alt var kjølig krystall, blinkende i regnbuefarver, dem
kunde ingen røve dig. En mann er fylt av sitt skjønnhetsrike,
uavhengig av andre.»
To dager efter stryker han langs Otta (se «Friluftsliv»). Byen
og strevet og tomheten ligger bak ham. Han ser sig «frisk igjen
på denne sterke vilje som går sin syngende seiersgang gjennem
dalen ustanset av alle hindringer. Den bryter selv sin vei, gjør sitt
verk, og renner stille i havet. Og ved dens bredd vokser kjærlig
den myke bjerk.»
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
