- Project Runeberg -  Mit Liv gjenoplevet i Mindet /
95

(1947) [MARC] Author: Olaf Olafsen With: Oluf Kolsrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ud til høiere og videre Flugt. Det staar nu klart for mig, naar jeg
i Aftenens Stilhed og med Evighedens Gjenskin over mit Liv skuer
tilbage paa det, at det var den trofaste, naadige Gud og Fader, som
ogsaa her ledede mine Trin. I Virkeligheden vilde hele mit Liv ha
formet sig anderledes, dersom jeg ikke var kommet ind i
Ungdomsarbeidet. Jeg vilde ikke være kommet til Tingvold, ikke have mødt
hende, som blev af afgjørende Betydning for hele mit Liv, og jeg vilde
ikke have lært at kjende den Mand, som skulde komme til at bestemme
min Udvikling og min Arbeidsmark. Jeg vilde ikke være kommet til
Ullensvang og der fundet mit Livsvirke. Alt vilde have formet sig
anderledes, hvorledes, kan intet Menneske sige.

Derfor kan jeg ikke andet end takke og prise ham, som leder
Menneskehjerterne «som Vandbække", ham, som er saa uendelig rig
paa Naade og aldrig glemmer sine Born, om de er nok saa svage og
ustadige og ofte griber feil og endog kan vende sig bort fra ham.
«Min Sjæl, lov Herren og glem ikke alle hans Velgjerninger."

10. MIT FØRSTE PRESTEKALD

Eid i Romsdalen.

Vaaren 1877 blev Eid og Vold Sognekald i Indre Romsdal
Provsti Iedigt, da Sognepresten Georg Harbitz blev forflyttet. Jeg
kjendte ham og hans Hustru meget godt og havde gjentagne Gange
besøgt dem. Jeg var ogsaa godt kjendt i Eids Sogn, men mindre i Vold.
Det var et lidet Prestekald, og rolige Forholde med lidet Arbeide.
Der var mange, som raadede mig til at søge Embedet; der var meget,
som talte til, men ogsaa meget, som talte imod. Det vilde ikke være
nogen pekuniær Vinding, snarere det modsatte, og jeg vidste, at
Reiserne til Vold kunde være nok saa vanskelige om Vinteren.
Resultatet af mine Overveielser blev dog, at jeg søgte Embedet, og jeg blev
udnævnt til Sogneprest i Eid og Vold den 30. April 1877.

Til min Eftermand som Bestyrer af Amtsskolen blev min Broder
udnævnt, og jeg kunde med Glæde lægge Styret i hans Haand i
Forvisning om, at den vilde blive ledet godt. Jeg afsluttede derefter
Jentekurset i Tingvold og gjorde mig saa færdig til at forlade
Tingvold for at overtage min nye Stilling.

Den 25. juli blev jeg ordineret i Trondhjem af Biskop Grimelund
sammen med Sogneprest Reinert Svendsen, som var udnævnt til Prest

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mitliv/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free