- Project Runeberg -  Om J. Stuart Mills logik /
135

(1885) Author: Arne Løchen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kap. IV.

Definition af induktion.

133

antages at være ligt de første. Og disse slutninger, der
forekommer i det praktiske liv, er ikke alene ligesaa
retmæssige (legitimate) som videnskabens slutninger, men de
er ogsaa væsentlig identiske med disse sidste.

Efter dette stiller sagen sig altsaa saaledes, at der er
slutninger fra det enkelte til det enkelte, der fortjener navn
af ægte induktioner; da maa imidlertid overgangen fra det
enkelte til det enkelte ikke foregaa rent instinktmæssig;
man maa ledes af fornuft og ikke blot af en dyrisk drift.

Hvad det nu er, der skal hæve slutningen fra det
enkelte til det enkelte over det rene instinkt, og hvori
den intelligens, der skal anvendes, bestaar, er det efter
Mills fremstilling ikke let at se; thi i erkjendelsen af den
almindelige lov skal den anvendte intelligens ikke bestaa.
Disse slutninger skal jo foregaa direkte fra det enkelte til
det enkelte, her er intet mellemliggende stadium. Men
naar det ikke er en erkjendelse af loven, der hæver disse
slutninger over den instinktmæssige association, er det ikke
let at indse, hvad det skulde være. Mill giver os ingen
oplysninger. Her er altsaa reist et krav, uden at der
angives nogen maade at tilfredsstille dette krav paa.

At generalisationen dog har noget at gjøre selv i denne
saakaldte slutning fra det enkelte til det enkelte, kommer
Mill selv uforvarende til at tilstaa. »Vi slutter«, siger han,
»fra kjendte tilfælde til ukjendte ved en tilskyndelse af
den generaliserende tilbøielighed« Altsaa dog
generalisation, om end ogsaa kun en instinktmæssig, og har Mill
før sagt, at slutningen ikke maa foregaa ved en rent
»animalsk impuls«, saa ved vi nu, hvad vi skal sætte isteden,
nemlig en generaliserende impuls; kun skade, at vi ved
denne sidste impuls dog endnu ikke er kommet ud over
instinktet og op i intelligensens sfære, hvilket vi efter

1) Logic 145.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/millslogik/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free