- Project Runeberg -  Fra Lofoten og Solør /
8

(1865) [MARC] Author: Hans Schulze
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Lofoten - 1. Vinterfisket

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8
folkene op paa Haugen og glotte efter det velkjendte Seil
— det er ingensteds at se, og da stjønner den trssteslsse
Enke og Smaabornene, at „han Far blev." Men er
der saa en liden Halvvozing igjen, som ikke var med i Aar,
saa troster han Moderen med at til næste Aar kan han ro
som halv Karl og faa halv Lodt til Underholdning for dem Alle.
Den fremmede Almne driver gjerne Fiste paa Fembo
ringer og kun Lofotens egne Indvaanere brnge mindre Baade.
En saadan Femboring er gjort af Gran eller Fnrn og
saa tynd, at en Mand kan riste hele Baaden, naar han ta
ger fat i Skroget. Baaden har kun en Mast og Takelagen
bestaar af et eneste stort Seil. Til en Femboring, der dri«
ver Fiske, horer en Bescrtning af 6 Mand. Af disse be
ncrvnes Styrmanden Hsvedsmand. Han er egentlig den
eneste, som har nogen Kommando ombord og han er paa
samme Tid Kaptein, Styrmand og Lods og dertil sidder
han endnu med Skjodet for at fire af, uaar Kulingen skulde
lægge for haardt i Seilet. Mau skulde tro, at til Hsveds
mand übetinget blev taget den celdste og mest erfarne Mand
paa Baaden; men saaledes er det ikke. Ligesom overhovedet
Folk, der ere over de Halvtreds, ikke ere ansede som dygtige
Fiskere, saaledes antages de siet ikke duelige til Hovedsmcrnd.
Meget kommer det nu vel deraf, at den physiske Kraft suigtcr
op i de Aar; men for en stor Del ligger nok ogsaa Aarsa
gen deri, at de Gamle altid Have storre Nædscl for Døden
og derfor i Farens Dieblik tabe sin Koldblodighed ved Tan
ken om dens Narhed. „Kal’an er net’ som nokko gamle
Kjærringa," sige Fiskerne, „di’ graat’ aa di’ laat’ allerforst i’
Ros’ lcrg’ ti’ Sigle." Og det er heller ikke saa urimeligt;
de Gamle, de have set meget for sig, de vide, hvor det kan
boere hen; men Ungdommen lader staa til. Sommetider gaar
det vel saa galt; men langt oftere har denne uforfcrrdede
Forvovenhed frelst Baad og Folk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:59:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lofoten/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free