- Project Runeberg -  Længselens baat /
78

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

78 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

— — — Men nedenfor den 2,000 fot bratte fjeld-
væg sukket Nordhavet, — vugget dønning bak døn-
ning ind fra endløsheten.

— — —–––––Lette skyer hang derute, lavt mot havet.

Nils sat paa en fjeldblok og stirret paa dem. — Dette
var vel Ut-Røst! — Derute laa altsaa land og svam
og drømte.

— — — –––––Var det ikke seil han saa? — Jo, det var

vist seil, — uklare i form, men hvite — — som i en

lystaake stod de.

— — — Nils kjendte sig saa rar og liten. Han

saa og saa. — Nu var han vist nær Gud. — Ja, nu
kunde ikke den høieste være langt unna. — Og han
foldet sine hænder frommere end han hadde gjort
siden han var barn.

— — — Og som han nu sat der paa stenblokken,

kom der over ham en stor, sterk længsel — ut og til
det store, ut til det største og skjønneste.

— — — Og han graat. Ja, han sat der og graat

og visste det ikke selv. —

— — — Og han bad til den Gud som hadde skapt

alt og gjort verden saa forunderlig stor og vakker —
bad at han vilde slippe ham avsted ut mot det største
og skjønneste, saa han kunde faa leve det.

— — — Uvilkaarlig strakte han sin venstre arm

ut, bøide fingrene; med den høire haand gjorde han
bevægelser som sat han der med fiolinen. — Slik trang
til at faa luft i toner hadde han aldrig kjendt før. —
Men mens han nu sat der og fingret, vugget med
hodet og traadte takten, da var det som om der brøt
ned en dæmning i ham. — Det flommet over og fosset
ut. — Og han hørte toner, der han sat paa fjeld-
blokken, renere og sterkere og vakrere end han nogen-
sinde hadde drømt at skulle faa høre dem.

— — — Han sat til solen kveldet i havet. — —

Da han gik ned, gik han i taake.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free