- Project Runeberg -  Længselens baat /
75

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EN FJELDVANDRING 75

med en liten bytting til taarn, stod kirken der og

stirret utover det endeløse hav. — — Hele storhavet,

det endeløse, laa foran den. Og saa langt ned som
den godt kunde komme, hadde kirken gaat det i møte.

— — — Inde var stilhet og høitid idag. Men

stappende fuldt av folk. Karene stod stuvet helt fra
ytterdøren og op til den fremste stolen. Længere
turde de ikke komme. For i koret var selve hellig-
dommen. — — De der helt fremme følte sig generte

av at være set av den hele almue. Hodene sank ned
i herdene paa dem, saa de bakfra tok sig underlig
skutryggede ut.

— — — Men over de barkete ansigter laa der

idag barnets milde fred og sikre tro. — — Paaskens

seiersglæde varmet saa godt i den velsignede vaarsol.
— — Døden var overvundet. — — Ja, døden var over-
vundet ! — Tanken gav slik betryggende fred i disse
sind som hver dag kjæmpet med den. — — Guds
egen søn fra evighet hadde kjæmpet med døden —
og vundet. — Ja, gudssønnen hadde vundet! — Og
saa var der ikke mere! —

— — — Nede i stranden søg dragsuget fra Nord-
havets hemmelighetsfulde dyp. Det sukket med
tunge pust og slet paa havets tang og tare.

— — — Stormaaken hvilte paa vingene og lyttet

før den seilte utover.

— — — Men i luften under himmelen stod der

sterk ém av vaar.

— — Solen drev tindrende guld paa graahvite

fjeld, — saa sterkt at det brændte i øiet.

— — — Og inde, under de lave bjelker, steg og

faldt salmen fra de mange struper:

"Han er opstanden! Store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nu aapen!"

Nils sat ved vinduet, hvor skraa sol brøt sig vei,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free