- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
78

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

78

godt som dannet tale, og endnu er de ikke fuldt
anerkjendt; bök kan være bra nok, men den bestemte form
bök’dn er ikke hørt så ofte, at den er fri for at ha præg
av at være studert; vil man her på Østlandet endelig
ha den hårde konsonant, blir man i regelen så helt
demokratisk at man siger bok’a; ellers omsættes det danske
g- til g, og foran den er der ingen tilstrækkelig grund
til kort vokal, man gjør dansk ç om til åy og læser, siger
tildels også, båg, klåg, kråg, kågd. I flertalsformen bøk’er
er k derimot forlængst tat for godt, for der var der ikke

anden kløft mellem dansk og norsk end den som kon-

* __

sonantsystemene medførte, og den var anerkjendt. De
nuværende danske diftonger åi og öi, skrevet eg og ög,
har åbenbarlig hat mindre let for at hævde sig end den
som blev skrevet og; man hadde vei i dansk mindre
ren samvittighet overfor skriftformen for deres
vedkom-mrnde end for den sidstnævnte.

I spesielt norske ord findes der enkeltvis kompromis
av en anden art mellem dansk og norsk lydsystem,
nemlig ved at ombytte kvantitetene i ord som i norsk
hadde lang’ vokal med kort »hård« konsonant efter; det
klareste eksempel er gutt av gut; det første er jo nu
Dgl. og KVlg. Formodentlig skyldes formen dansktalende
i Norge, for hvem den hårde konsonant jo ikke var
noget fremmet når der var kort vokal foran den, som
i godt, natt. Når déres uttale igjen blev optat av norske,
blev de danskes korte t-lyd forlænget. Muligens kan
KVlg.s hitt og ditt for sedvanlig hit, dit være av lignende
oprindelse; men da disse former også findes i sådanne
dialekter hvor ingen påvirkning fra dansktalende er
mulig, er det ikke sandsynlig. Når man i KVlg.
foruten bytd og knytd også har byttd, knyttø likesom i dansk,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free