- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
132

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132

visstnok skal på museum, stedet for godt ekko og ste-
det hvor en mann i riktig, riktig gamle dager kjørte
sig ihjel og siden viser sig i måneklare netter. Så
sjeldne var altså kjøreulykker i gamle dager at der
dannet sig sagn om dem. Da vi stod der og kikket
ned i elven som om vi ventet å få se noe rart, kom
en bil farende på en måte som om den hadde til
hensikt å vise hvor raskt og virkningsfullt en mo-
derne ulykke kan utføres. Men neimen om det
hadde dannet sig noe sagn om oss hvordan det så
var gått. I bilenes tidsalder hadde vi måttet nøie
oss med en liten notis i dagens avis.

Det er en vidunderlig bygd, ikke storslått som
mange andre steder i Norge, ikke noe for turister,
men et godt sted for dem som lever der. Jevn vel-
stand hersker overalt, gårdene er store, havene vel-
stelte, jorden veldyrket. Maleren Ytter finner at
det er for velstelt her til egentlig å være malerisk,
men når jeg protesterer mot dette, sier han at ser
man saken fra et stuepikestandpunkt er det selvføl-
gelig penest at stenene ligger symmetrisk på veiene
og at husene ser ut som om de blir såpeskurt hver
dag. Det er overflødig å fortelle at han selv elsker
gamle rønner. Er det litt mose mellem plankene og
et gammelt epletre i nærheten faller han ganske i
ekstase. For øieblikket har han slått op sitt staffeli
ved en gammel låve, langt borte på jordene. Den er
sortgrå av elde, og når man står inne i den er lys-
stripene mellem de utette bord av en nokså eien-
dommelig virkning. Flere dager har jeg båret for-
middagsmat hen til ham og hans elskede. Astrid
sitter i skyggen av en ek og syr tallerkendempere.
Hvem skulde trodd det om Astrid? Men den kvinne
er vel ikke skapt som ikke setter sig ned og syr
tallerkendempere så snart hun er blitt forlovet.

Jeg dekker bord på bakken, og vi har lange de-
batter om malerkunst som Astrid og jag har akku-
rat like liten forstand på. Ikke desto mindre mot-
tar han Astrids innlegg med stor ærbødighet og
mine med åpenlys latter. Jeg kunde bli bitter, hvis

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free