- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
130

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130

kjenner nok selv til den. Den er sikkert almen-
menneskelig og kan fremkalles av tusen andre ting
enn en platanlønn i morgensol. Men akk — akk
er et håpløst gammeldags ord, men i denne forbin-
delse må jeg benytte det — akk at man aldri kan
nå den forunderlige viden som man er på nippet til
å gripe. Uten at du vil forlange mig mentalunder-
søkt kan jeg vel si at det kjennes ut som om løs-
ningen på selve verdensgåten et øieblikk er innen
rekkevidde.

Mine betroelser kan du opta som spøk eller
alvor, ganske efter behag. Det er virkelig prak-
tisk å snakke slik at det kan opfattes som begge
deler. Og i vår tid gjelder det fremfor alt å være
praktisk og smart, hvis jeg skal tro de to unge
amerikanerinner som har vært her på etpar dagers
besøk, døtre av min mr. Wood fra Tampa, Florida.
De er i Norge for å bese sin mors fedreland.

Jeg nærer en voldsom interesse for amerikaner-
innen. Hun dominerer jo sine søstre verden rundt.
Det er visst henne vi kan takke for alle behagelig-
heter i kjøkken og kjeller, alle lettelser i husarbei-
det, men hun er også skyld 1 at vi unge piker ikke
lenger leser poesi og ikke engang i attenårsalderen
lever i den søte innbilning at man kan leve av luft
og kjærlighet. Hun har lært oss å passe godt på vår
kropp, men har hun ikke egentlig dåret oss til å tro
at vi ikke eier stort annet enn den? Hun har lært
Oss at en mann kan være bra selv om faren er
gatefeier, men hun forsøker samtidig å innbille oss
at en mann uten bil og penger er komplett umulig.

Ja, slik har jeg opfattet henne gjennem aviser
og bøker, og de to misser Wood svekket ikke dette
billede. De var aldeles nydelige å se på, begge to
var slanke som sylfider og begge var i besiddelse av
«that school girl complexion». De ankom mørkeblå
fra topp til tå, hadde mørkeblå hatt, mørkeblå kåpe
og kep og strømper, mørkeblå sko med alenhøie
hæler som skaffet dem en litt styltende gang. I
hånden bar de hvert sitt filmhefte og hver sin vel-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free