- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
61

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

61

ordet kremkaker kan de muligens stanse sine vrel
for et øieblikk for å tenke over saken, men når for-
slaget er veiet og funnet for lett begynner de på
igjen med friske krefter ut fra det resonnement at
såsant der finnes større nydelser enn kremkaker vil
det i tidens fylde bli budt dem. Den trusel som he-
ter ris eksisterer ikke for Lillan og Alex Bever-
Hansen. Det er strengt påbudt av deres mamma
at de skal tas med det gode.

Denne dag hadde man — tross alt — vist mig
den spesielle tillit å overdra mig opsynet med de to
søte, små. Jeg stillet ydmygst alle mine talenter til
deres disposisjon, tilbød mig å tegne, fortelle even-
tyr, synge og danse. Foraktfulle brøl langt nede
fra maven var svaret.

Jeg foreslo at vi skulde leke far og mor, at vi
skulde ta kjelken og gå ut og ake, at vi «lissom»
skulde reise til Amerika.

Hyl, bare hyl.

Laurense stakk hodet ut av døren og spurte om
det var griseslakt i gården, men trakk sig skynd-
somt tilbake uten noe forsøk på å tre støttende til.
Saken er at hun kjenner Lillan og Alex fra fore-
gående besøk. De var på nippet til å akseptere et
nytt forslag fra min side som gikk ut på en grun-
dig indre undersøkelse og ødeleggelse av mitt gamle
vekkerur, men ombestemte sig, og begynte på’n
igjen. Hvis ikke vår vidunderchauffør i det samme
var dukket op som en deus ex machina, er jeg redd
de yndige basunenglekinn hadde gjort nærmere be-
kjentskap med min jernneve. Et minutt til, og Lil-
lan og Alex’s brøl vilde bragt mig hinsides den til-
stand da man tenker på følger og virkninger. Fri-
gård hadde øiensynlig et sterkt inntrykk av at her
måtte noe gjøres, for han grep Lillan i farten, satte
henne op på skuldrene og danset rundt med henne
ute i gården, inntil hylene gikk over i latterkaskader,
satte henne ned og tok Alex en omgang, så op igjen
med Lillan inntil begge to hadde glemt at der 1 det
hele tatt var noe å skrike for.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free