- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
56

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56

utseilt. Lotten selv hadde fra forskjellige kanter fått
minst fem mascoter, mest lange, leddeløse dukker,
som blev beskuet med dypeste forundring, men også
med adskillig forakt. Andreas kunde slett ikke tro
at sånne «lange, ufyselige rekler» vilde bringe lykke
med sig, og Laurense turde nu ikke for sitt bare liv
ha et slikt «spektakkel» på værelset sitt. Astrid
hadde blandt annet fått en kjempe-teddybjørn og en
liten revolver, virkelig, ordentlig revolver. Ingen
avismapper, pulsvanter eller heklede slips under
dette juletreet, nei. Vi hadde det ganske hyggelig,
men god og gammeldags jul var det ikke.

Nu er du vel forsynt av å høre om alle de gaver
andre folk er lykksaliggjort med, men jeg må også
fortelle dig om den store overraskelse Andreas be-
redte mig. Jeg hadde absolutt ingen anelse om at
jeg hadde gjort noe inntrykk på Andreas, og selv
om det jo alltid er litt av en heder og ære å kunne
inntegne en ny erobring i sin hovedbok, skulde jeg
helst sett at Andreas hadde holdt sig passiv. Det er
vel den forbaskede husvarmen igjen. Efter å ha
spankulert omkring i kjøkkenet som en verpesyk
høne, bad han mig komme ut i gangen et øieblikk,
og der ute — i kulde og mørke — fikk jeg mig
overrakt en pakke som jeg skulde åpne siden. Det
viste sig å inneholde silketøi til bluse — blankt som
glass og av farve akkurat så lyserødt som de ull-
trøiene der ennu i vår barndom var utstilt i hvite-
vareforretningene.

Jeg har aldri sett så forventningsfulle øine som
de Andreas møtte mig med neste morgen, og jeg
var selvfølgelig betatt, henrevet og henrykt over
den vidunderlige gave. Han spurte mig om når jeg
vilde sy blusen, og jeg svarte da at det vilde jeg
gjøre til sommeren når det blev varmt i været, noe
han fant meget rimelig. Jeg tror sannelig mannen
går og har reelle hensikter. Det blir anstrengende.

Ellers har vi hatt temmelig meget å gjøre i julen.
Gjester kommer og gjester reiser. Husets eldste
datter, fru Bever-Hansen, har vært her med mann og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free