Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
husnummeret lyste mot mig med en tydelighet som
ikke gav rum for tvil engang. Gjennem en mørk,
trekkfull slukt av en inngang slepte jeg mig og
mine kofferter inn i trappeopgangen, som var gu-
stent oplyst og bar spor av mange menneskers
tråkk. Allerede i første etasje var jeg ved målet.
På et visittkort som var festet til døren med en
tegnestift, stod der med tynn dameskrift: Eugen
Lisby. Det måtte jo være ham, disponenten. Uten å
nøle et øieblikk ringte jeg på, for, som jeg siden
skrev til tante Aleksandra, vil man frem i verden
må man bare ikke tenke sig om. Men å meddele
tante Aleksandra noe av sin dyrekjøpte livsvisdom
det nytter ikke. — Mitt barn, du er på avveie, skrev
hun tilbake.
I det øieblikk døren åpnet sig inn til en mørk,
skummel entré skulde jeg forresten mere enn gjerne
vært på avveie. Men det var jeg nok ikke, ikke på
annen måte i et hvert fall enn at jeg heller burde
gått kjøkkenveien, hvis jeg ikke tar meget feil av
fruens ansiktsuttrykk da jeg presenterte mig som
hushjelpen.
Det første som falt mig inn da jeg så på fru
Lisby var forresten romanfrasen «hennes ansikt bar
spor av fordums skjønnhet». Dypt inne i det hvite
fettlag som innhyllet hennes person såes tydelige
spor. Hennes øine hadde sikkert engang vært de
rene forglemmigeier, og øienbrynene var fremdeles
kullsorte, munnen liten og velformet, men ellers var
der noe forhenværende over hele fremtoningen. Hå-
ret var skubbet frem over pannen i en høi valk, fi-
guren hadde utpreget timeglassfasong og hele den
massive skikkelsen hvilte på små, høihælte sko med
minimal bæreflate. Det var øiensynlig skjønnhets-
idealet fra århundredets begynnelse som spøkte i
hennes hjerne.
Hun tok vennlig mot mig, på samme tid som hun
åpenbart hadde foresatt sig å markere avstanden
mellem herskap og hushjelp så jeg ikke skulde være
i tvil om den. Fra entréen blev jeg ført direkte ut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
