- Project Runeberg -  Percival Keene /
185

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

185
mr Smith, om lov til at gaa til den duellen i Demses sted,
fordi, sa han, at han lignet Dere saapas meget i sin ydre per
son — som han virkelig ogsaa gjør! ... og at ingen vilde tro
andet, end at det var Dere seiv, sir, naar han bare fik sætte
paa sig Deres velbaarenhets paryk og uniform. Ja, der har
Deres velbaarenhet hele sammenhængen."
~Videre —!" j , tJ
~Ja, saa var det da, sir, at heller ikke mr. Smith kunde holde
ut med alle disse infamistiske spydigheterne av de fysakkerne
iland og derfor gik med paa, at mr. Keene skulde møte i Dem
ses sted. Og det gjorde mr. Keene altsaa, og jeg haaber, Dere
ikke blir sint paa’n for det, især som det var den gamle uni
formskjolen Deres, saa jeg tror næsten, at hullet lar sig sy igjen,
uten at det vil se’s no’ videre."
Hvorpaa Cross gik over til en skildring av duellens hele
forløp, og herunder ikke var sparsom i sine lovord om mig.
Saavel ombord som iland, forsikret han derpaa kapteinen, stod
alle fremdeles i den overbevisning, at det var ham, som var
saaret, mens det var mig som hadde faat gulfeberen. Og ind
viet i historiens sande sammenhæng var ingen utenfor masteren,
skibslægen og han, Bob Cross, seiv.
~Er mr. Keene farlig saaret?" spurte kaptein Delmar efter
en kort stilhet. „ ,
~Nei, sir, nu er det overstaat, men det spøkte stygt for’n
til en begyndelse, paa grund av det svære blodtap, gjorde det,
sir."
Hertil svarte kapteinen ingenting. Først efter næsten et
minuts forløp sa han i rolig tone:
,,Godt, Cross, De kan gaa!"
Hvad det var for tanker og følelser, som i dette øieblik be
væget sig hos ham, derom kan jeg jo ingenting si, men at det
ikke var vrede, det hørte jeg paa tonefaldet i de ord, hvormed
han lot Bob Cross gaa igjen. Jeg laa fordypet i mine egne be
tragtninger herover, da doktoren traadte ind til mig og rakte
mig et brev.
~Her er netop ankommet en skonnert," sa han, ~med de
pescher fra admiralen og med brever og post hjemmefra. Mellem
brevene fandt jeg saa dette til Dem. Jeg har talt med Cross,"
nikket doktoren betydningsfuldt og gik atter sin vei.
Det brev, jeg saaledes mottok, var fra mor, men gjemte
samtidig paa et andet fra bedstemor, med en fingert med
delelse om min mors dødsfald. Det sidste var selvfølgelig ut

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free