- Project Runeberg -  Percival Keene /
169

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169
huset, hvorpaa disse fortsatte sin vei og vi vor. Vi hørte gam
lingen rope, idetsamme vi aapnet grinden til den lille have
stump foran huset, hvor han seiv sat indenfor og dampet paa
sin snadde:
~Hvem der?" ropte han.
~Venner, sir," svarte Cross; ~to som kommer for at tale om
forretninger med Dere."
„ Forretninger? Jeg har ingen forretninger. Med denslags
er jeg færdig for længe siden. Jeg bare tænker paa min, maaske
fortapte sjæl, arme blinde orm, som jeg er."
Han saa forresten prægtig ut, gamlingen, skjønt barket av
veir og vind, med lange, sølvgraa lokker ned over kraveopsla
get, mens hans skjeg ikke var barberet bort, bare klippet med
saks. Det manglende syn gav ham et visst sørgmodig uttryk.
~Ikke destomindre," tok jeg nu ordet, ~faar jeg herved præ
sentere mig og min ven, kapteinen, for Dem; vi har bruk for
Deres bistand, ser De."
~Min, en stakkars blind maddiks bistand? Hvordan skulde
vel jeg kunne bistaa Dere?"
~Jo, saken er den, at der er en ung dame, for hvem det
er av største vigtighet at faa vende hjem til sine paarørende paa
den anden side Kanalen. Og som vi kjender til, at De har for
bindelser indenfor kredsen av dem, som færdes denne vei frem
og tilbake, tænkte vi, at De kunde hjælpe den stakkars unge
dåmen til at komme over."
~Med andre ord, Dere har hørt mig omtale som gammel
smugler, og det gaar der jo ogsaa et ord om. Men læg merke
til, gentlemen, at nu betaler jeg baade skat og toldavgifter; min
the saavel som min tobak er toldbehandlet, saa kongen og hver
mand faar sit. Som Skriften siger: ~Giv keiseren, hvad keise
rens er." Jeg, mine herrer, holder mig til Skriften, syndefulde,
jammerlige vrak og maddik, som jeg er. Maa Gud tilgi
mjg — ! " . ..
)sVor anmodning," sa jeg, ~støter i ingenting an imot Skrif
ten, mr. Waghorn. Det er tvertimot vor pligt at bistaa hvo,
som er stedt i nød, og her er talen om en stakkars ung kvinde."
B En stakkars ung kvinde, siger De. Er hun fattig, saa ... .?
Folk gjør ikke denslags for ingenting! Og desuten, jeg har ikke
lov til at blande mig i saanne historier mere. Jeg har en
dyrebar sjæl at holde aarvaakent øie med og tør ikke faa min
opmerksomhet bortvendt fra denne. Maa De leve vel, mine
herrer!"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free