- Project Runeberg -  Percival Keene /
123

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

123
jeg imidlertid staaende, ~og jeg gaar ikke! Det var den
samme pistol, i mine hænder, som frelste Dem fra blod
hundenes tænder og klør. Derfor, saasandt som De holder av
mig, De faar ikke ta dette uskyldige barns liv, eller jeg vil
siden komme til at hade, avsky og foragte Dem som ingen
anden! Jeg ber Dem, jeg bønfalder Dem, la disse to gaa!
Det er ikke paa oldinger og barn, man øver sin hevn! Og
gjør De det allikevel, da er De — det siger jeg Dem — en
hund og en usling!"
~Hvadfornoget!? Jeg en —-!?" brølte han, og ute av
stand til længer at kunne tæmme tigeren i sig, løftet han sin
pistol imot mig og trak av. Men pistolen klikket, og han stod
der som et billede paa den yderste forvirring, slængte pistolen
fra sig paa dækket, la sine armer overkors og snudde sig væk.
Der indtraadte en dødsstilhet. Negerbesætningen omkring
os stirret fra mig og til kapteinen, som ventet den paa en ordre,
men bare ikke visste hvorfra. Den gamle hollænder lot til at
føle sig i den grad forbauset, at han herover næsten glemte den
livsfare, som hang over ham seiv, mens den lille pike klynget
sig ind til ham og stirret paa mig med sine store, dypblaa
øine. Det var i sandhet et tableau, som det heter paa
teatrene.
Jeg benyttet mig av mit overtak straks, traadte frem og
stillet mig op foran den gamle herre og hans datter. Brøt der
paa stilheten først:
„Kaptein Vincent," sa jeg; ~De gav mig engang Deres ord
paa aldrig at forulempe mig eller gjøre noget angrep paa mit
liv; det tilsagn har De brutt. Siden har De git mig et tilsagn
til — som De sikkert vil erindre Dem? — det, at De vilde
gi mig lov til at forlate Dem ved første lempelige anledning,
og nogen mere bekvem dertil end den her foreliggende vil De
vanskelig kunne opdrive. De negere, som De nu staar i begrep
med at la vende tilbake til skonnerten, forstaar sig seiv ikke
paa at navigere den. Faar jeg nu med engang fuld besked
om, enten De har til hensigt at holde Deres andet løfte overfor
mig eller gjøre her som med Deres første og bryte det? Jeg
forlanger min frihet."
~Om jeg nu for litt siden brøt mit første løfte til dig, Cato,
var dette din egen skyld," svarte Vincent rolig. ~Det gjør mig
ondt, og det er alt, hvad jeg derom kan si. Det var min alvor
lige hensigt at holde det, og — som bevis herpaa — holder
jeg nu mit andet: ~Du kan gaa!"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free