- Project Runeberg -  Percival Keene /
93

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93
~Gjør saa, sir, med mellemrum," svarte denne.
De hadde i dette øieblik mr. Culpeppers paryk midt imellem
sig. Intet under, at det lugtet brændt! Efter etpar-tre mi
nutters forløp var de to løitnanter tilbake og meldte av, at de
ingen ildløs kunde opdage, og at der nedenunder ingen videre
røklugt var at merke heller.
~Men her lugter det da virkelig," sa kaptein Delmar.
~Ja, det kjender ogsaa jeg, sir," sa andenløitnant, ~og det
langt værre her paa dæk end nedenunder."
~Besynderlig! La folkene fortsætte sine undersøkelser."
Saa blev gjort. Førsteløitnant gik nedenunder, og efter en
stunds forløp kom der melding om, at nu kjendtes den brændte
lugt sterkest fra proviantforvalterens lugar.
~Mr. Culpepper, det er hos Dem, det lugter brændt, siges
der," snudde kaptejnen sig til denne. ~Vær saa snil og begi
Dem ned! Ikke umulig, at man vil forlange at faa aapnet
Deres proviantkister."
Mr. Culpepper, som fremdeles skalv som et aspeløv, gik
trappen ned, og jeg fulgte efter. Just som han skulde ta fat
paa den næste trap, gled en fot under ham, saa han tumlet
trappen ned til underdækket.
Jeg skyndte mig efter ham. Han laa der aldeles sanseløs,
og dette ansaa jeg som en god anledning for mig seiv til at
nappe parykken fra hodet paa ham, noget jeg meget raskt og
behændig utførte, hvorpaa jeg ståk den tilside. Mr. Culpepper
blev baaret ind i officersmessen og skibslægen tilkaldt, mens
jeg seiv atter gik paa dæk og ganske rolig over kobryggen
slåp hans forbrændte hodeprydelse overbord.
Og herfor hadde jeg mine gyldige grunder. At min skøier
strek skulde bli aarsak til saa megen skræk og forvirring om
bord og ha bragt saavel besætning som officerer til sidste mand
paa dæk, hadde jo ligget helt utenfor min beregning. Nu,
tænkte jeg, skulde imidlertid proviantforvalterens paryk paa
følgende morgen gi tilstrækkelig oplysning om, hvorfra hele
brandlugten hadde hat sit ophav. Dermed kunde en nærmere
undersøkelse bli sat igang og — la være, at denne ikke førte
til opdagelse — til mistanker vilde den ganske sikkert lede!
Nu derimot fløt alt, hvad som her fandtes av bevis, med mr.
Culpeppers paryk sin vei paa bølgen den blaa.
Efter nærmere en halv times grundig efterforskning var
fremdeles intet at opdage. Vor tambur blev kommandert at
slåa tappenstrek, og atter var alt stille og rolig ombord.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free