- Project Runeberg -  Julegodter for Børn /
19

(1892) [MARC] - Tema: Christmas, Children's books
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

ud, lod Burman forsyne sig af hjertens
lyst, vaskede af sig baade sit eget og
bjørnens blod i en myrput og satte sig derpaa
til ro for at puste ud, før han drog
nedover. Burman lagde hovedet paa hans
knæ og saa ham saa glad op i øinene.

«Ilde var det, og vel gik det, Burman,»
sagde han og klappede hunden paa hovedet.
«Næste gang glemmer jeg ikke
fengkrudet. Ungen slap idag, men den er ikke
mors barn for ingen ting, skal du høre, naar
den faar aarene paa sig.»

Det forstod nu ikke Burman, hvor klog
den var; men den logrede alligevel.

Einar samlede stumperne af bøssen
sin sammen. «Kom saa, Burman, det lider
paa dagen, vi faar rusle nu, skal vi faa os
rømmegrød hos Gudrun og komme os til
Stupet tilkvelds.»

Nede paa sæteren gik bølingen paa
volden, Mads gjæter med. Han havde
ørene med sig.

Da han hørte skuddet, sprang han til
sælet.

«Nu maa du sætte paa grøden,
Gudrun; thi retnu smaldt det oppe paa
heia.»

Grøden var kold, da Einar kom med
Burman og bøssestumperne sine.

Men desto varmere var Gudrun, da
hun hørte, hvad der var hændt, og havde
ham, gutten sin, i god behold.

«Om fjorten dage er det mikkelsmes,»
tænkte hun ved sig selv.

«Om fjorten dage er det mikkelsmes,»
sagde Einar, da han bad farvel. «Men jeg
kommer igjen imorgen med Blakken og
henter bjørnen.»

«Skal han Burman afsted igjen nu da?»
spurgte Mads. Burman og Mads var
perlevenner, maa vide.

«Bliv hos Mads, du, Burman,» raabte
Einar.

«Bjørnemad og rømmegrød paa én
dag er herremandskost,» tenkte Burman,
han lagde sig paa sætervolden og slikkede
sig om munden.

*



Prins Pip-pip.



Af Per Sivle.

*



Det var den sommer, jeg kom hid
til Kristiania og tog paa at læse
til middelskoleeksamen.

Som jeg saa en ettermiddag kommer
ruslende fra byen og just svinger ind i
den landlige tvergade oppe paa
Hegdehaugen, hvor jeg boede, blev jeg
opmerksom paa to gutter, som kranglede og
knubbedes inde i et gaardsrum.

Og før jeg vidste ordet af, kom den
mindste gutten styrtende frem og søgte
dækning bag min ryg; den anden fulgte
ham tæt i hælene, men stansedes i den
hidsige forfølgelse ved mit truende tilraab:

«Vil du la’ ham være! Hvad har
han gjort dig?»

«Aa — han har stjaalet spurven min!»

«Det er løgn, er det! Spurven er
min!» skreg den lille. «Og nu skal De
høre, saa skjønner De det selv,» lagde
han til. «Oppe under tagrenden derhenne
er der et spurverede, og saa fløi ungerne
ud med mor sin, men den mindste ungen
kunde slettesikke flyve, den bare hoppede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:44:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/julegodter/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free