- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
30

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

renæssanse. Og vi finder ogsaa hele den samme tids
romantiske staffage igjen, gjenfærd og hekser,
troldom, kentaurer, feer og dverger.

Al den hunger efter sensation, som tiden eide har
bemægtiget sig scenen, og det gamle
renæssanseprin-cip om rik scenisk fremstilling blev mer og mer ændret
til krav om sensationel fremstilling.

Naar tiden da, i sit alvorlige drama, forsøker at
forene det rationelle fra den franske klassicisme, med
det sensationelle fra den utdøende renæssanse, saa
kan enhver tænke sig for et mikstum resultatet maa bli.

Det er et par paralleller som kaster lys over den
engelske restaurationstids drama. Først og fremst har
den franske opera en nogenlunde lignende utvikling.
Den er netop gaat ut fra et lignende forsøk som det
der skapte den engelske restaurationstragedie, at gi
noget baade for øinene og ørene. Den franske
klassicistiske opera lystrer ikke den strengt klassiske form,
med dens tre enheter o.s.v. Disse er i operaen bare
tilnærmelsesvis gjennemført; stedets enhet pleier at
være nogenlunde overholdt, i alle fald aldrig mere end
et par sceneforandringer. Tidens enhet behandles noget
friere, og aller friest staar operaen til handlingens
enhet; den tillater meget mere komplicerte intriger,
bi-intriger faar et visst spillerum, og der er en
tendens mot det melodramatiske og ofre til det
utstyrs-mæssige. Om der mellem det engelske
restaurations-drama og den franske opera skulde være mere end
en parallel, om der virkelig skulde være en
sammenhæng, tør jeg ikke ha nogen mening om. Selve
operarepertoiret er saa vanskelig tilgjængelig at man ikke
let kan fælde nogen dom. Sandsynlig er det vel neppe;
der er ofte noget visst operamæssig over
restaurationstidens engelske tragedie; den tenderer mot det
melodramatiske og ofrer hyppig den sceniske sammenhæng
og psykologiske utvikling for et pragtnummer av en
deklamation eller et optog. Men det er visst det
rimeligste her at se følgerne av Sir William Davenants

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free