Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 —
ne, men folket. «Det er intet bevis for at et eneste atom 1
materien er noensinne blitt tilintetgjort, derav skulde man slutte
at det er ikke heller Guds mening at så skal skje herefter.
Der er tvertom steder som klart beviser det motsatte. Slekt
går, og slekt kommer, men jorden står evindelig. (Pred. 1, 4).
Hvilke katastrofer som enn rammer jorden herefter, så lover
Gud at de ikke skal bli så ødeleggende som syndfloden, for
sier han: «Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets
skyld . . . . og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som
jeg nu har gjort». (1. Mos. 8, 21). Denne verden har vært
stedet for de mest ophøiede handlinger som har tiltrukket eng-
lers interesse. Her blev Guds enbårne Sønn født. Her var
det han underviste, sov, led og døde. Her fikk han sin døds-
plass, sin grav, og her fant hans store seier sted ved opstan-
delsen fra de døde. Hvorledes kan et sådant sted bli overgitt
til tilintetgjørelse eller ophøre å være en av de mest elskede
planeter i Guds hele univers 2» (Seiss).
Jeg kan ikke nekte for at jeg personlig har tatt ordene
bokstavelig og tenkt at hele universet skulde forgå og noe ab-
solutt evig innta dets sted. Men det synes dog mere rimelig
at det vil gå som ovenfor antydet. At der vil bli en verdens-
brand som vil forandre alle bestående forhold, kan det ikke
være tvil om. Om denne gamle jord vil stige frem igjen av
verdensbranden i fornyet skikkelse, som den steg frem av vann-
massene efter syndfloden, så må den under alle omstendighe-
ter bli en passende bolig for vesener som ikke lenger bindes
av materien eller tyngdeloven, for de har fått åndelige legemer,
likedannet med Jesu herlighets-legeme, som ikke stanser op for
en dør eller hindres av vannet. De vil kunne gå gjennem
materien som Jesus gikk gjennem de lukkede dører og vandre
på vannet som han. |
«Men,» vil noen si, «havet er ikke mere». (Åp. 21,> dg;
Her, mener dr. Seiss, må vi gjøre bruk av den samme an-
vendelse av skildringen når det gjelder jorden og himmelen.
Med andre ord: havet gjennemgår den samme forvandling som
disse. Der blir en fornyelse, men ingen tilintetgjørelse. Altså :
det er det gamle hav som ikke er mere.
Faussett mener derimot at ordene skal tas bokstavelig.
Havet er et billede på stadig uro. Derfor finner vi at Jesus
truet det. Det symboliserer politiske tumulter, og av havet»
opsteg «dyret». Nu kan riktignok havet navigeres og land
x
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
