- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
261

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VIII. Etageadskillere - 7. Korshvælv - d. Motlagssten (vederlagssten, anfænger)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

punkt, nemlig h resp. i. Derved faaes et stykke
av hvælvkappen med i den hugne motlagsten, som
ogsaa utføres sammen med denne. Ved at rykke
skjæringspunktet for ribbemidtlinjene tilbake fra
murlivet, som angit i fig. 664, punkt g1, vil man kunne
opnaa at ribbene skilles i en og samme høide, men
dette kan imidlertid volde endel vanskeligheter med
skjoldbuens klare utvikling fra gjeiringsribben, hvorfor
den i fig. 661 viste løsning i alle tilfælder er den
heldigste for det langstrakte firkantede grundrids.

illustration placeholder
Fig. 663.


illustration placeholder
Fig. 664.


illustration placeholder
Fig. 665.


illustration placeholder
Fig. 666.



Naar skilleribben gjøres bredere end
gjeiringsribben, hvilket er almindeligst, vil skjæringspunktet
for buenes midtlinje rykkes tilbake fra murflugten,
som fig. 665 viser eksempel paa fra et kvadratisk rum.
Hvordan de forskjellige ribber gror i hverandre over
motlaget, kan man overbevise sig om ved at lægge
ind horisontalsnit i forskjellige høider.

Som allerede nævnt, pleier man i et langstrakt
firkantet rum at «stylte» smalsidens buer, skjoldbue
resp. skilleribbe, dels for derved at undgaa den høie
lancetformede spidsbue, og dels for at undgaa den store
høideforskjel mellem buetoppen i de to sammenstøtende
siders buer, som fig. 630 viser eksempel paa. I fig. 629
ligger skjoldbuenes motlag i samme høide. I fig. 666,
som ogsaa tilhører et langstrakt firkantet grundrids,
er derimot kortsidens skjoldbue styltet. Dette bevirker
at gjeiringsribben nederst i hvælvet markeres skarpt,
hvilket fremgaar av horisontalsnittene a—d, og at der
opstaar et vridd, vindskjævt, parti i hvælvkappen mellem
kortsidens skjoldbue og gjeiringsribben av høide

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free