- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
95

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - III. Murkonstruktioner - B. Puds paa væg, tak og gulv - 15. Pudsartenes æstetiske virkning - 16. Staalpuds - 17. Indvendig takpuds

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103
i
præg. Ogsaa stofvirkningen spiller ind ved valg av pudsart særlig i interiører,
idet stofvirkningen er forskjellige hos de forskjellige murbruksorter. Saaledes
har kalkmurbruket en viss varm og dyp tone, hvorimot denne hos det cement
blandede kalkmurbruk taper sig for helt at forsvinde hos cementnmrbruket,
som maa betegnes som «dødt».
16. Staalpuds.
Den henimot 1,5 cm. tykke staalpuds utføres av sterk cementmurbruk,
altsaa uten kalk, som paa overflaten er glatpudset med et staalbret. Frem
gangsmaaten er følgende:
Pudslaget paakastes væggen uten anvendelse av styreflater (lirer), fordi disse
maa som før nævnt være haarde forinden den øvrige puds kan utføres, og
dette umuliggjør deres anvendelse for staalpuds; ti den hele utfyldte flate ved
denne pudsmaate maa bearbeides med brettet under ett for at opnaa en mest
mulig sammenhængende pudsflate. Istedenfor at trække murbruket av med
retholten med styreflatene til underlag maa man derfor benytte sig av optrækker
brettet for at faa saa jevne flater som mulig. Man bruker to sorter murbruk til
paakastningen, et vaatt og et tørt. Det vaate murbruk paakastes først over
det hele, derefter det tørre for at hindre det vaate fra at rende ned ad væggen,
hvilket dette let vil gjøre, ti her gaaes ut fra at den væg som skal staalpudses,
er utført av meget haardt materiale, beton eller haardbrændt teglsten eller
klinker, forat væggen ikke for hurtig skal opsuge vandet av murbruket. Man.
veksler altsaa mellem paakast med vaatt og tørt murbruk. Det bemerkes at
man ved disse paakast ikke bør benytte tør cement uten sandtilsætning, fordi
det skaffer daarlig puds, den vil let skalle av. Naar pudslaget er jevnt utfyldt,
bredtskures det. Under bredtskuringen arbeides den fetere del av murbruket
frem paa overflaten. Blir dette herunder for fugtig, kaster man litt tørt
murbruk paa.
Naar pudsflaten er tilstrækkelig bredtskuret, altsaa blit jevn nok, slipes
den med staalbrettet indtil det hele er haardt og blankt som glas. Staal
brettet føres over pudsflaten som ellers ved bredtskuring. Staalpuds benyttes
hvor det gjælder at skaffe vandtætte vægger og gulv, f. eks. i bassænger, skylle
kar, iskjeldere o. 1. Den brukes ogsaa paa vægger og gulv som ofte maa
spyles. For at gjøre pudsen saa tæt som mulig benyttes litet sand i cementen.
Blandingsforholdet bør være 1c: 2 s. Ofte vælges ogsaa 1c: 1 s.
17. Indvendig takpuds.
Takpuds eller loftpuds under træbjelkelag kan utføres paa flere maater.
Under træbjelkelaget og direkte til bjelkene spikres pudsunderklædningen
(forskaling) bestaaende av friske og tørre 1" simple bord som ved hjælp av
øksen gives spræk
ker forinden de fast
spikres. Samtidig
med fastspikringen
aapner man spræk
kene efterhvert, for
at pudsmurbruket
• ENKÉLT-UØRilSG •
BJELKE-
LÆGTE-
;=-UNDERKLÆDNINS (FORSKALING^
-SiVMATTE-OG-PUDS
Fig. 255.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free