- Project Runeberg -  O. T. /
255

(1876) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22^

sig pludseligt ollt mod Vindnet og legede med Blømfterue.
Jeg var tilfreds, at hau snart var borte! deu
Udenlands-reise vil gjore ham godt! ude glemmer hau vel ogsaa sin
Hjertesorg. Jmorgeu vil jeg skrive Fætter Joachim til,
hau vil da ogsaa blive overrasket!"

Ud paa Estermiddagen kom Jakoba, Jomfruen,
Præsten og endnn et Par andre Gjæster.

Om Aftenen var Bordet sestligt dækket. De
For-lovede fad sammen, og Otto havde Hæderspladsen, han
sad ved Siden af Sophie. Præsten havde skrevet eu
Vise til Melodie: „Vær Du vor Selskabs Skytsgudinde,"
deu blev assjunget. Ottos Stemme klang smukt og stærkt;
hatt kliukede med de Forlovede, og Kammerjunkeren sagde,
at nu maatte Hr. T ho strup ogsaa suart søge sig eu
Brud op.

„Hun er fttudeu!" svarede Otto; „men endnn bliver
det en Hemmelighed."

„Brudens Skaal!" sagde Sophie og klinkede;
men snart igjen hvilede hendes aaudsulde Blik kuu paa
Kammerjunkeren, der talte om at tøire paa Spargel og
staldsodre med Kløver, dog dette hendes Blik bragte ham
igjen tilbage til haus Kjærligheds Lykke.

Det var eu meget munter Asteu. Seeut ud paa
Natten brød Selskabet op. Veuuerue gik til deres
Værelse.

„Min kjære, trosaste Otto!" fagde Vilhelm og
lagde Haanden om haus Skulder. „De var ret munter
og nydelig i Aften! Bliv altid saaledes ved!"

„Det haaber jeg!" svarede Otto; „maatte vi kun
altid have saa glade Astener som deutte!"

„Forunderlige Menneske!" sagde Vilhelm og rystede
med Hovedet. „Nn reise vi snart, og sange da Glæden,
den deilige Gnldfngl!"

„Og slippe den ikke!" ndbrød Otto. „Før sagde
jeg: imorgen! imorgen! nu siger jeg: idag og alle Dage!
bort med Griller og Klynkerie. Jeg begriber, hvad
De engang sagde til mig^ man kan være lykkelig, naar
knn man vil!"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:19:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hcaot/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free