- Project Runeberg -  O. T. /
225

(1876) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22^

Lommen, lostede ganske sagte Jldtangen, med den vilde
han bryde Jertthægterme nd, som holdt Hængelaasen.
Endnu eugaug saae han hen til Vilhelm, han sov fast.
Nn aabnede han Døren, øg traadte paa Strompesokker
ndensor.

Fra Gangviuduerue speidede han, om paa .intet Sted
endnn viste sig Lys. Alt var stille, Alle vare til Ro.
Hvad han nu srygtede meest, var, om eu af Hundene
skulde ligge paa Gangeu, og begyude at gjøe. Der var
ingen. Han steeg op af Trappen og gik hen over Loftet.

Kuu eeu eneste Gang sor havde han været her; nu
var Alt Nat. Med Hænderne greb han for fig.

Endelig fandt han en fmal Trappe, fom forte til
det øverfte Loft. Lemmen deroppe var lnkket, han maatte
anvende al fin Krast, for at aabne den. Endelig gav
den efter med en stærk Knagen. Det var ikke den
egent-lige Opgang, denne sandtes i den modsatte Ende as
Los-tet; der vilde han have snudet aabent, hvorimod Lemmen
her ikke i lang Tid havde været rort.

Det værkede i hans Nakke og Ryg, som var den
knækket; men han var deroppe, stod tæt soran Dørett,
som Maanen, gjeunem eu aabeu Lostsluge, skinnede ind
paa.

Med Jagtkniven og Jldtangen fik han fnart, og
nden betydelig Stoi, Døren brækket op. Han saae ind i
et lille, lavt Kammer, hvor der paa Gulvet var henslængt
nogle smudsige Dyuer.

Sidsel sov dybt og saft, med aaben Mund. En
lang Tot Haar stod sra Hueu over Paudeu;
Maaneskin-net saldt gjennem en Rude i Taget iud paa heudes
Ansigt. Otto boiede sig over hende, og beskuede de
raae, hæslige Træk. De tykke, sorte Øienbryn syntes
knn een uordentlig Streg.

„Hnn er min Søster!" var den Tanke, som
gjen-nem^ittrede ham. „Hnn hvilede nnder det samme Hjerte,
som jeg! Blodet i disse Lemmer er beslægtet med mit!
hnn var den Forskndte, den Tilsidesatte!" Han bævede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:19:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hcaot/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free