- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
298

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

298
Ja.

Men der ser du hvor forgjengelig altsammen er i livet når
det ikke blir flidd.

Jada Martin. Hvad gjør du med poteten?

Med poteten? Hvad jeg gjør med den? Jeg steker den i asken
når jeg går sån omkring. Det er mangt et godt mål mat for
mig. Har du ikke kjendt det? spør han mig.

Jo mangen gang i barndommen.

Det er så nydelig godt.

a.
el vet ikke noget bedre når du har gåt længe og er sulten.

Har du vært på Helgeland siden? spør jeg.

Ja på Helgeland? Jo.

Jeg mente om du kan ha hørt noget om skolelæreren som
blev borte i Amerika.

Ja, nei han er ikke fundet.

Det er synd for familjen som er igjen, sier jeg.

Taushet.

Hvad var det hun het, Alvilde? Og to børn.

Taushet.

Har hun spurt i Røde Kors eller i Frelsesarmeen?

Ja der har hun spurt, svarer han. De finder ham ikke.

Fortæl mig, Martin, hvorfor hun ikke heller flytter hjem
igjen til Hamrøya. Der er hun da hos sit eget folk.

Han venter længe og svarer: Hun kan ikke flytte hjem igjen.

Nå.

Hun kom i ulykke for en tid siden. Jeg skulde ikke si det.

I ulykke?

Da han tier tænker jeg mig om og spør ikke mere. Jeg kjen-
der igjen det forsiktige språkbruk fra Hamarøy når en pike var
kommet i «ulykke». Og jeg blir sittende og stave og lægge
sammen og fundere for mig selv.

Det er så merkelig altsammen, sier han sakte. En liten pike,
å, en liten Guds engel, hun sat i græsset, men jeg torde ikke gå
litt nermere og gjøre hende ræd. Det var så varmt og godt i
været og hun hadde bare skjorten på og desforuten et blåt silke-
bånd om halsen. Jeg har aldrig trodd at noget kunde bli så

ent.

P Har du ikke et bilde av hende?

Jeg? Neida. Jeg gik ikke engang ind og sa at jeg var der.

Hvorfor gik du ikke ind?

Nei. Jeg gjør hende bare ondt når jeg kommer. Det er så
sørgelig, hun synes det er min skyld at skolelæreren kom væk,
fordi det var mig som lånte ham til billetten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 14:05:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free