- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
258

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258

Vi satte os i lyngen og snakket sammen, jeg tændte pipen,
men han røkte ikke, han snakket. Jeg merket at han var ræd
for å trætte mig og han viste til almanakken og sa: Det er
bedre du læser det selv.

Men jeg vilde heller høre på.

Merkelig at jeg hører dig så bra, sa jeg og duttet ham til-
bake. Bedre end jeg har hørt nogen anden.

Jeg er vant til å snakke tydelig når at jeg står og taler, sa
han.

Hvorledes taler?

I forsamlinger.

Jaså, i forsamlinger. Men det var ikke ordene jeg mente, det
var lyden, låten. Låten på ordene. Hans røst var ikke stærk,
men så født til øret og trængte ind. Han kunde lære vers med
den røst og fænge.

Læser du salmer? spurte jeg.

Ånei. Ja Davids salmer.

Synger du noget da?

Nei. Men jeg spiller på orgel.

Og så var det en pike som het Alvilde? sa jeg plutselig og så
på ham.

Han blev overrasket og svarte: Ja, hun heter Alvilde. Hvor-
ledes vet du det?

Jeg læste det der i heftet.

Ja det kunde du gjerne. Mere end som gjerne! Det var ikke
noget ondt i det.

Men fortel mig nu, hvorledes er du kommet ind i dette?

Av Guds nåde! svarte han.

Javel. Men kom du benest fra Kløttran i Sagfjorden og
begyndte å tale i forsamlinger?

Ånei, ånei, sa han hjelpeløs. Det var presten som hadde mig
til det. Det var i en begravelse, da jeg kjendte at jeg fik
kaldet.

Så talte du. Hvad sa du da?

Jeg sa ikke noget. Jeg bad til Gud. Det var i han Berteus
sin begravelse. Det står altsammen skrevet her.

Det var ingen råd, jeg slap ikke og måtte begynde å læse. Jeg
tapte ikke på det, langtfra, de jevne ord og skildringer var god
fortelling og drog mig med.

Jeg læste:

*



Det begyndte med at det var en mand som het Berteus, han
kom fra Kvædfjord og slog sig til. Han var gift og de hadde en
liten, Jeg var så ofte sammen med ham skjønt han var ældre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 14:05:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free