- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
251

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251

Jeg begynder å prate litt: Jeg må le over slik som De fandt
mig, hvad måtte De tænke! Ser De, jeg må vaske et og andet,
jeg kunde nok sende hjem, men det tar sån tid. Først idag har
jeg fåt et par sko hjemmefra som jeg har strævet svært med
å få.

Stakkars Dem!

Nei, nei, jeg ler av det. Det er bare en overgang.

Det ligner Dem! Stundom ler vi allesammen hjemme når vi
læser noget muntert av Dem! Men stundom —

Er dere mange hjemme?

Det er bare min søster, men hun er gift og har sit eget hjem.
Så er det far og mor og jeg.

Er ikke Deres far med dere på øya?

Nei. Ikke iår. Han er arrestert.

Pause.

Det var snildt av Dem å komme til mig.

Nei. Vi visste godt at De ikke vilde det. Men så skal vi jo
reise og så blev jeg sendt. Av hele familjen. Haha, lo hun bak-
efter.

Jo det var snildt av Dem. Jeg vil nok ikke ha nogen til mig,
men det er bare sån i sin almindelighet. Ser De, jeg er døv, og
ingen har tålmodighet til å snakke med mig, og så har jeg til-
slut glemt å snakke.

Jeg undres på om De er så helt døv. Får jeg prøve?

Hun talte langsomt og lavt ind i mit venstre øre, sa nogen
likegyldigheter og så derefter spørrende på mig.

Jo, sier jeg og nikker.

Hørte De virkelig?

Ja hvert ord, tror jeg. Hvorledes kunde De vite at det ven-
stre øre er bedst?

Fordi De bøier venstre side til når De lytter. Jeg merket det.

Vi talte sammen og skrev ikke mere. Jeg roste hendes skarpe
iakttagelse, og hun fortalte at hun hadde begyndt i sykepleien.
Jeg takket fordi hun var kommet, ja, jeg velsignet hende. Det
vil jeg fortelle hjemme! sa hun.

Hun leter efter noget i sin håndvæske, finder det og rækker
det frem. Fra mor, sa hun, det er garn, noget å stoppe med.
Jeg så her igår en sok som De hadde begyndt på, med nålen i,
den lå der på sengen —

Javel?

Ja. Men De må virkelig ikke ta det ilde op, sa hun, vær så
snild! Jeg pleier ikke å se mig omkring på den måten og
snuse —

Nei, kjære barn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 14:05:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free