- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
137

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Livet ivold (1910) - Akt III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

137

Frøkenen (ler litt). Nei jeg har aldrig hørt så galt.

Løitnanten. Han lover å bruke den til bokmærke. — Le
nu litt av det jeg sier også.

Frøkenen (reiser sig og kommer). Du, Alexander, han
synes vi skal — ja at vi skal gjøre det han sa? Og at jeg skal
følge med?

Blumenschøn. Så sætter jeg mig slik (stikker begge
hænderne under sig) på mine hænder. Jeg blander mig ikke i
det.

Frøkenen. Nei jeg vet ikke — jeg vet ingenting — og
den musiken er så deilig! (Kaster sig over Blumenschøns aks-
ler.)

Fruen. Hvor man slås om Dem, frøken, hvor man kjæm-
per for Dem! Og undskyld hvis jeg ikke har været snil, lat
mig få drikke med Dem (reiser sig). Gå og sæt Dem der bort
igjen, for der er De penest.

(Frøkenen går tilbake til sit glas, drikker og sætter sig
igjen.)

Fruen (sætter sig). Er De urolig? Jeg skal hjælpe Dem.

Blumenschøn. Skal vi ikke snart bryte op herfra, frue?

Fruen. Jo. Men er ikke champagnen fin? Og er ikke også
musiken god? Zigøinermusik, granatblomster, La Paloma.
Jeg skal hjælpe Dem, jeg skal skade mig selv og gjøre istykker
den idyllen derborte, for det er ondt å være urolig (vendt
til Bast). Hør, hr. Bast, jeg sier ikke mere, men nu må vi
ikke kysse mig mere i kvæld. Jeg er ganske øm.
(Konsternation. Frøkenen stirrer fra fruen til Bast.)

Bast. Hvad må vi ikke?

Fruen. Vi må ikke kysse mig mere, ikke i kvæld.

Bast (ler). Nei ikke sandt (til frøkenen). Fruen spøker
bare naturligvis.

Fruen (føler sig på munden). Jeg er sår. Å De var så vold-
som! Spøker jeg, sier De? Frøken Norman, han er en vældig
skøier, må De vite.

Frøkenen (lægger blomsterne ned og reiser sig). Ja
hvad angår det mig? (går til høire dør og lytter).

Bast (efter). Later De Dem jage, frøken?

Frøkenen. Undskyld, lat mig være utenfor dette. Må jeg
ikke få stå her litt alene og høre på musiken.

Bast (tilbake til sin stol, smiler, ryster på hodet). De er en
god spøkefugl, frue.

Fruen. Men De er en galfrans (til Blumenschøn). Så De
hvor jeg hjalp Dem? (til Bast igjen). Ti nu stille, hr. Bast, så
sier heller ikke jeg mere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 14:05:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free