- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
231

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251

Morn var ikke så fortrollet i ham de første dagene. Hun
hadde jo fæstet sig ved at det blev pike, og hun hadde alt tænkt
meget på navn til hende. Det kunde ikke bli tale om slikt noget
som Rosamunda, det var det eneste som høvde hende, men
farn vilde ikke like det. Nu da det blev gut kunde han gjerne
hete Ola for hendes skyld.

Clemens var ingen stor helt og vågehals da han første gang
så barnet, han blev rød og undselig og torde ikke få det i hæn-
derne. Morn var dygtigere og sa: Du må holde ham! Siden, svarte
han og gik til døren, jeg sitter netop med en stor sak.

Siden, sa han!

Det var forresten sandt, han tumlet med en vældig affære nu:
sagbruket eiet fremdeles fossen, og nu skulde fossen sælges
til en ny fabrik, Clemens skulde sælge den. Det dreiet sig om
en stor sum. Apotekeren vilde komme påfote igjen.

Tre uker efter var det gjort. Det stod i bladene, og det stod
at Clemens hadde været overmåte dygtig.

I disse uker hadde han listet sig ind fra arbeidet, set på gut-
ten en stund og listet sig ut igjen. Det blev en opstandelse når
underet skrek, Clemens tilkaldte da hastig mor og pike og så:
Dere går ifra ham allesammen!

Hvad skal han hete? spurte morn.

Vet jeg det! Men jeg er kommet til å tænke på Hannibal.

Det var svært, sa hun.

Hvorledes svært? spurte han fornærmet. Jeg synes det høver
til ham. Det er desuten folk som heter Alexander.

Et kjært problem å drøfte, Clemens krøp ut av sin skal igjen
og deltok. Merkelig så alt hadde forandret sig, det var ikke bare
i Betlehem et barn var født.

Så, der skriker han igjen!

Nei nu skal du ikke være så urolig. Det var kanarifuglen.

Hun smiler. Å den Lolla, like god til alt, født med det, kvin-
den og sødmen. Han vil gi hende noget som han har glemt,
aldrig set slikt, ringen, gifteringen, totalt glemt. Han kommer
hjem med den en dag i æske. Men den er så mislykket, haha, på
Lollas finger går ringen bare til andet led og stopper.

Den gave som glædet hende mest just nu var at hun og man-
den blev indbudt til den nye sorenskriverfamiljen. Så kunde den
gamle sitte der! Den gamle sat aldeles ikke der. Lolla misfor-
stod. Den gamle sorenskriver og frue var fast og våken over-
klasse: da de hørte at William Clemens og frue var indbudt bad
de sig undskyldt på grund av influensa. De skjøttet en med-
født ide.

åk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free