- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
184

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

Clemens misforstod hende ikke, det faldt ham naturligvis
ikke ind at hun var kommet for å byde sig til tjeneste hos ham.
Jo — at det faldt ham ind? Absolut! I et kort vidunderlig nu
kjendte han det gjennem hjertet. Han sat uviss. Ja vi har alle
sammen å spørre hvad vi skal gjøre, sa han. Og han sa kjære
Lolla bakefter.

Ja men hvad skulde hun gjøre?

Stilhet.

Hør — hun vilde vel ikke ha et glas vin siden hun sat her?

Lolla stærkt rødmende: Det — det mente han vel ikke?

Jo. Hun hadde kommet med kaffe og kaker til ham ombord,
det hadde været så venlig, han husket det endda. Og siden
hun nu sat her aliikevel — han vilde hente en flaske, sa han og
reiste sig.

Nei men det skulde han da ikke selv —

Det gjorde ingenting.

Lolla reiste sig også og gik efter ham. Hun husket endda
fra gamle dager hvor vinen stod: Om ikke heller hun fik lov
ul

De blev sammen om det, fandt en portvinflaske med noget i,
og Lolla bar den ind på et bræt. De nikket til hverandre og drak.

Jo han var nok nødt til å gjøre et og andet selv i huset nu, sa
han. Regina var jo reist.

Å!

Regina blev så forlovet tilslut. Han hadde bedstemor hendes
nu, vaffelkonen. Hun kom hver dag til frokost. Han fik middag
på et spisested, og kveldsmat fandt han sig selv i spiskammeret.

Lolla ristet på hodet.

Det gik det også, han lidde ingen nød. Nå, det var ikke det de
skulde snakke om. Hun tænkte da ikke på å forlate «Spurven»?

Jo også det hadde hun tænkt på.

Ja, sa han og ventet en stund. Han skjønte jo godt at hun
ikke egentlig var kommet for å få råd av ham, hun var bare
kommet for å snakke med et menneske. Vilde det forresten være
så ravgalt av hende å gå fra båten?

Nei vilde det? sa hun også. Det var jo så at hun hadde
denne stillingen ombord og noget å gjøre og levebrød og frem-
tid, alt det. Men det hele var blit så uhyggelig for hende.

Hadde hun tænkt på en anden stilling?

Tænkt hadde hun nok. Hun visste ikke om det var for høit-
flyvende at hun hadde tænkt på en liten handel?

Clemens tilbake til jorden: En handel — jaså — en liten
handel —

Ja om ikke mere end en melkebutik.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free