- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
64

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64

begynde med begyndelsen igjen. Men her, i sin egen fødeby,
kunde han virkelig ikke gå på skole igjen nu, så gammel og stor
og lang som han var blit. Han vilde væk.

Han avgjorde det, nu var det alvor.

Det viste sig at han hadde ment å reise som han stod og gik,
men Lolla fik ham til å ta ombytte med. Det kunde han jo gjøre,
han gav efter. Mens hun pakket kom han med nogen spørsmål
til hende:

Du kjender jo unge Clemens?

Ja, svarte Lolla forundret. Jeg var jo pike der.

Han er sakfører.

Javisst. Hvad er det du mener?

Jeg mener, sa Abel, at du kunde fåt unge Clemens til å greie
med det falske papiret i banken og indløse det.

ada —

E men du sa jo du ikke hadde anden utvei end å gifte dig
med far min.

Nå sån! Men tror du ikke jeg bad Clemens? Jo det gjorde
jeg. Men han vilde ikke.

Hvorfor ikke? spurte Abel. Han hadde da vel råd til det
første utlægget.

Det hadde han vel. Men han vilde ikke ha noget med det, sa
han.

Sa han det? Dere var ikke gode venner du og han da?

Venner netop nei. Men de var jo gode å være hos. Og især
Olga. Han var snil og blid altid han også, men Olga var så sær-
skilt mot mig, hun bad mig altid være så snil, endda jeg var
tjener. Og alle bøkerne hun lånte mig å læse. Engang tok Cle-
mens igjen en bok hun hadde lånt mig, den var ikke for mig, sa
han, den var griset.

: Går du til dem nu og da?

Nei. Ja jeg var der en gang og sat i kjøkkenet, og fruen
hilste også goddag til mig, men hun trodde nok at jeg kom til
den nye piken, men det gjorde jeg ikke. Siden har jeg ikke været
der.

Taushet.

Nei, Abel, sa hun og pakket videre, jeg hadde nok ikke an-
den utvei end det jeg gjorde.

Men det var ilde at du gjorde det.

Hvorledes?

For du kastet dig bort.

Jeg kunde ha kastet mig værre bort, sa hun. Jeg kom ut av
det akkurat som jeg gik ind i det.

Gifte dig slik. Og med far min. Hvad yar han — hundrede år?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free