- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
31

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

31

Clemens trængte slet ikke hushjelp, men det hørte til. Clemens
selv vedblev på farns kontor og åpnet desuten sakførerpraksis
ved siden av i tilfælde han skulde få nogen saker. Det var ikke
let for en nybegynder, desuten var han nok for god av sig og
hadde ikke respekt.

Parret Clemens var nu og da på vinstue og gik ikke avveien for
nogen byens moro. Olga var nydelig som ung kone, hun smilte
til verden og hang ved mandens arm.

Det kunde ikke undgåes at kaptein Brodersen måtte få vite
om et papir som lå i Privatbanken med hans underskrift. Det
kunde ikke undgåes at det engang kom for lyset — vel?

Men forinden kom ialfald Lolla en sen regnveirskveld op på
kvisten, Brodersen hadde lagt sig og skulde til å sove, så kom
hun. Hun frøs og var våt, hun bad om å få ta av sig litt, men hun
blev jo ikke varmere av å ta av sig. Det blev dam efter hende
på gulvet.

I alverden, sa Brodersen, hvorfor er du så våt?

Jeg har frikveld, sa Lolla.

Har du drevet ute?

Ja. Drevet og tænkt.

Han ynket hende og bad hende ilde op i ovnen.

Ja, sa hun — jo —

Men derimot gik hun like bort til sengen og kjendte nedi den
og kjendte hvor varm den var.

Lat mig få smette nedi til Dem en stund, bad hun. Ved siden
av Dem.

Her? undslap det ham. Og han reiste på sig som for å over-
late hende sengen.

Bare her allerytterst. Til jeg blir litt varm. Hun lot med det
samme flere klær falde og hadde næsten ingenting på da hun la
sig.

De talte først efter en stund.

Hvor er du blit så kold?

Ute. Jeg gik og tænkte.

Tænkte?

Men jeg blir straks varm. Her er så godt.

Flyt dig til mig da. Sengen er bred nok.

Ja tak, sa hun og skubbet sig over til ham og la armén sin
fryktsomt over hans mave under tæppet.

Han pakket om hende og fandt sig selv tilrette i det. Mirakel-
verk og eventyr. Hadde ikke hændt ham på kanske halvhundrede
år. Men alt pent og undselig, ektesengen hans fra fyret var bred
nok til begge.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free