- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
19

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19

meget av apotekets drikkevarer var det umulig å spasere med
ham i gaten, han skubbet til hende. Hun selv var uten legemlige
feil.

Da var det hun djervt tok tjeneste hos gamle kaptein Broder-
sen på fyret.

Hvad hun mente med det visste hun vel selv, men Abel hentet
hende i sin motorsjekte, og hun ikke så meget som gråt da hun
bad farvel til foreldrene. Jeg er ikke længer unda, sa hun, bare
på fyret!

Hun opførte sig moderat i alle retninger, sparte i husholdnin-
gen for å tækkes den gamle i tårnet og var forstandig og mo-
derlig til Abel. Det var merkelig så hun skikket sig godt. Det
kunde vel ikke være tale om at hun tænkte sig som kone til en
mand som var firti år ældre end hun? Måtte han ikke også søke
avsked snart fra fyret og så kanske leve resten av sine dager i
en liten stue på en strand? Gutten Abel, barnet, kunde hun
ikke tænke på, det syntes hun å vokte sig for. De talte naturlig-
vis sammen i daglig omgang og kunde drøfte saker og ting med
hverandre, mere bad han hende ikke om, og mere vilde hun kan-
ske ikke ha git ham lov til heller.

Men det er ikke så godt for dere sjøgutter, sa hun. Bare mand-
folk hele tiden. Jeg kan sætte mig ind i det. Det går an om
dagen, men om natten —

Ja, sa Abel.

Dere tar det vel igjen når dere er i land, men det er nu bare
en nødråd.

Ja, sa Abel.

Lolla reiste sig, la en fot på stolen og drog strømpen langt
opover. Så moderlig var hun at hun ikke brydde sig om hans
hissige blik. Hun gjentok denne manøvre en kveld senere i
lampelys, og Abel la hånden på leggen hendes.

Hvad er det? spurte hun smilende.

Ingenting.

Men den gamle sat i tårnet og fik vel som en otte på sig. Det
var et misforhold i at han holdt til her høit tilveirs og gjorde
kortkunster for sig selv, mens ungdommen roet sig nedenunder
med Gud vet hvad. Han måtte si ifra.

Du skal ikke fjase med ham, sa han.

Hvem med — ungen? ropte hun.

Ja du skal ikke fjase med ham. Han skal reise.

Ikke mig imot. Han har bare lovet å lære mig op med motor-
sjekten.

Misforstå mig ikke, Lolla, jeg kunde være bedstefar din, fjas
ikke med ham. Dere unge er så gale.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free