Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
men grip aldri til våben! Bli hånet, bli skjendet, bli
drept, men drep ikke.» Sassoon mente det samme. Kort
efter svek disse to mennene sin overbevisning, de gikk
igjen ut i krigen.
De var begge fryktløse, høit begavede menn, jeg skulde
tro, Aldous Huxley, at de var pasifister av Deres
støpning. Men de klarte ikke å stå imot det forferdelige
presset av krigspsykose som var selve atmosfæren over
det engelske landskap i de dagene. Sassoon gikk ut igjen
fordi han ikke orket å ligge hjemme «i bitter trygghet»,
mens kameratene led og kjempet. Wilfred Owen drog
til skyttergravene for å rope ut sin anklage fra selve
helvetet. Den ene blev hårdt såret, den andre blev
drept. Utvilsomt var der en vilje til selvmord fra begges
side.
Hvordan skal vi forklare dette tragiske
sammenbruddet av deres pasifistiske ideal? Jeg tror vi kommer
sannheten ganske nær når vi fastslår at disse mennenes
fredsdrøm var humanistisk. De blev overrasket av krigen
som en uforklarlig, grufull katastrofe, den var rystende
for deres opfatning av menneskelighet, deres reaksjon
blev å nekte. Men det å nekte har ingen verdi alene;
det eneste av verdi er å tro. Og disse trodde ikke; de så
ikke at krigen var forklarlig og at krigens årsaker kan
fjernes ved å bekjempe selve samfundssystemet. De så
bare vanviddet, og det håpløse ved sin ensomme kamp.
Så valgte disse to pasifister krigen, det vil si selvmordet.
Jeg har et annet sted skildret et besøk på en engelsk
krigskirkegård i Frankrike, de endeløse rekkene med
hvite kors. Mange hadde ikke sitt navn på treplaten,
de var blitt så pulverisert av kristenhetens granater, at
korset måtte nøie sig med innskriften: «Kjent for Gud.»
Det som kanskje gjorde det dypeste inntrykk på mig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
