Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vakt på Island
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
delsesløs dag u tover havet, og sjøfolkene som ikke fikk
drepe, men i boyden ble drept, hadde sin hemmelige,
nødvendige, grå del i det angrepet, tn ed vår Forstand
skjønner vi det, men ikke med vår utålmodighet.
Men kanskje er dette en av byrdene som
menneskene må hære i denne krigen. Kampen er så vcldig,
så tung at historiens hjul Hyttes umerkelig av millioners
navnløse innsats. Og det er ingen dårlig oppgave for
norske flygere, så ydmykt og så glansløst å prøve å
trygge haver for den hæven av norske sjøfolk som dag
og natt sliter ved hjulet.
Dol satt en dag en norsk skipper nte i flyge mi essen.
Hans foster sø nu var en av de drepte flygerne; han
hadde nylig mistet to brødre på Atlanteren. Han satt
og fiklet med linen til miniatyrflaggstangen foran seg
på bordet, så heiste han flagget et øyeblikk på halv
stang. Han mintes tre, som var fait, side om side.
Vinterstormene satte inn. Dag etter dag var det
ingen flvging. Luften var grå som aske, vi var på
hunnen av året. Det norske flagger virket ikke rødt,
men svart som levret blod i den evige skumringen. Det
var ingen friskhet ved stormen, den virket seig, fordi
den var selve orkesløshcten som bandt oss.
Uvirksomheten ble som en feber. Det var lite hjelp
i å spille grammofon i messen eller sit te og stirre på
den vakre frisen av norske vinter billeder rundt veggen.
Der var særlig et billede som jeg aldri fikk nok av;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
