Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I konvoi over Nord-Atlanteren - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
triumferende opphisselse dengte på bjellen, og han
ombord på det norske sk i pc t som interessert og
hoderystende studerte sin motstander. Når han slo radioen
av, var han blitt styrket til striden. Han likte ikke
bråkende folk,
Mest hørte vi selvsagt på de norske
nyhetssendingene fra Baston. Stemmene var godt likt; menneskene
bak dem ble omfattet med den livligste interesse.
Da men som leste nyhetene virket i denne kvinneløse
verdenen som en forbausende gjest; det var som et
se Isom t besøk ombord av noe de ikke ventet enriå, kone,
datter, mor.
Når «Ja, vi elsker» til slutt ble spilt, rcistc vi oss.
AJdri har jeg hört denne sangen mer bevegende enn
i dette halvmørke radiorommet i Nord-Atlanterens
slingring. Den ga ikke bare billedet av den
landkjenningen vi alltid tenker på; vi stod ved selve den rene
strie kilden til sangen, slik som Xordraak og Bjørnson
skapte den, i deres løfte om å kjempe for friheten.
Ellers tror jeg at ombord på norske skip vil de
helst slippe store føleJscr, ihvertfall store ord.
Offervilje og heltemot, nei. Jeg bar måttet tenke på en
stene i den beste sjøromanen som er skrevet, «1 aifun»
av Joseph Conrad, En matros har ståit ved rattet i den
ville forferdende stormen li ten avlösning i fire og tyve
timer og lenger; han har slikt tak på båten at skipperen
gjerne vil han skal fortsette. Han spör da den bleke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
