Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Gjennem Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJENNEM KAUKASUS
23
Her traff vi Ter Kasarian’s kone og to barn sammen
med vår armenske venn jegeren fra kveilen i Tiflis, og
hans kone. De var kommet i en bil like før oss. Uaktet
Quisling og jeg ikke hadde truffet damene før, ble vi
ikke forestillet for dem, og det var først tilfeldig senere
at vi fikk vite hvem de var, og kunde hilse på
dem. Dette er vistnok betegnende for lannets skikk, så
forskjellig fra vår. Så lenge vi nu hadde vært sammen
med vår venn Ter-Kasarian, som jo hadde vært vår
vert som regjeringens representant på hele reisen i
Georgia og Armenia, så hadde vi aldrig set hans kone,
liksom vi ikke var blit forestilt for noen av de ledende
mens damer. Det må vel helst skylles noe av en
øster-lansk opfatning av kvinnen, at hun teller ikke utenfor
sin egen lille verden, som er huset. Det er kanskje litt
av det samme som at hos oss de tjenende kvinner ikke
blir forestilt for gjestene, og ofte snødt nok
husbestyrer-innen. Det så ut som at fruene heller ikke finner det
påkrevet; for ble en forestilt for dem, ble det ikke vekslet
mange ordene, selv om sproget ikke hindret, før de trakk
sig tilbake. Det så ut som om de ikke var vant til, og
heller ikke ønsket å spille noen rolle. Og likevel har
da kvinner spillt fremtredende nok roller i disse folks
historie, tenk på den hellige Hripsime og hennes nonner
i Armenia, Nino som bragte Georgia kristendommen, og
ikke minst den mektige dronning Tamåra. Men i de
gamle adelige og fyrstelige slekter i det ridderlige
Georgia var det vistnok et annet syn på kvinnen, som
bl. a. viste sig i at når familjer, som så ofte, hadde lite
råd, reiste mannen paa tredje klasse på jernbanen, men
lot sine damer reise på første.
På plassen foran hotellet gik det en halvvoksen bjørn
bunnet i en lang lenke. Den så gemytlig ut, men
likevel ikke rådelig for fremmede å komme for nær; med
ett kunde den da fare fresende mot en så langt lenken
rakk, og det var åbenbart ikke i fredelige hensikter.
Var det kan henne et billede på de kaukasiske fjell-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
